Most popular
Svenske Bloodbound er på farten igjen med sitt tredje studioalbum, og denne gangen er Urban Breed (som noen sikkert drar kjensel på fra Tad Morose) tilbake bak mikrofonen. Musikken er melodiøs og småteknisk heavy metal med et lett progressivt tilsnitt, og til tider beveger bandet seg også i grenselandet mot melodiøs power metal. I det store og hele fungerer dette absolutt bra. Spesielt innovativt er det selvfølgelig ikke og...
Bandnavnet gjenspeiler visstnok musikernes intensjon med Art Of Simplicity. Musikken skal oppfattes som enkel nok til at den allmenne lytter skal kunne nyte den samtidig som den skal være tilstrekkelig kompleks og progressiv til å fange oppmerksomheten til den mer krevende delen av. I hvilken grad de i så måte har lyktes skal være usagt, men personlig oppfatter jeg ikke dette som easy listening musikk for å si det...
Slough Feg er nok et ubeskrevet blad for mange, men av de der ute som er fanatisk opptatt av true heavy metal har nok en god del et forhold til dette bandet. De observante har sikkert også fått med seg at bandnavnet er kortet noe ned. (Opprinnelig het bandet The Lord Wierd Slough Feg). Noen hevdet at bandets forrige utgivelse, ’Traveller’, var farlig nær å bli for kommersiell og...
eg hadde stor sans for debuten til Evil Masquerade som så dagens lys i fjor. Når er Flyman, Brockmann & Co klare med oppfølgeren og man hører raskt at bandet har utviklet seg siden sist. Stilmessig har ikke så veldig mye endret seg, men ’Theatrical Madness’ fremstår utvilsomt som et mer helhetlig produkt enn debuten. Teatralsk metal er i grunnen en god beskrivelse på bandets musikk. Grunnfundamentet ligger et...
Engelske The Plight leverer en EP med en coverart som gir assosiasjoner til psykedelisk rock, men når man setter på skiva er det relativt fengende. groovy og bredbeint punk rock med klare linker til 70-talls rock og hardcore man får høre, og det er tidvis også faktisk noe NWOBHM å spore her, med twin guitars og greier. I coveret takker faktisk gutta Thin Lizzy og Black Flag for riffene,...
Eldritch var en kjærkommen favoritt her i gården fra midt på nittitallet og noen år fremover. Bandets ultimate mesterverk kom i 1998 i form av ’El Niño’ men jeg hadde, og har fremdeles, også stor sans for debuten ’Seeds of rage’. Etter hvert har jeg imidlertid mistet noe av interessen for disse italienerne. De har aldri levert direkte dårlige skiver men har etter min mening i litt for stor...
Nå vet jeg definisjonen på metalcore: du må ha, eller velge, et bandnavn som inneholder minst fire ord, hvor ett av ordene må være relatert til døden og/eller lidenskap (As I Lay Dying, Dead Man in Reno, Between the Buried and Me, Through the Eyes of the Dead, etc...). Vel, kanskje ikke, men man kunne saktens bli lurt til å tro det. Jeg er bare glad for endelig å...
Finske Dyecrest var en av finalistene i Young Metal Gods konkurransen. Det sikret dem kontrakt med Noise Records og nå er de altså klare med debutskiva. Det er ikke helt enkelt å båssette Dyecrest for de har klart å komme opp med et ganske særegent sound. Musikken ligger vel i grenseland mellom tradisjonell metal og power metal. Produksjonen er tett og god og låtmaterialet er sterkt og velarrangert. Vokalist...
En tid tilbake gikk noen av Europas største metalmagaziner sammen om å arrangere en konkurranse for unge, fremadstormende metalband. Konkurransen fikk navnet Young Metal Gods og det var Svenske Persuader som til slutt stakk av med seieren. Belønningen var en platekontrakt med Noise Records. Nå er resultatet her i form av 'Evolution Purgatory', som har blitt en meget bra power metal skive. Det første som faller meg inn når...
Skiltet som er avbildet på coveret er morsomt og oppsiktsvekkende nok, men bandet er ikke tjent med at det er dette som skal representere dem i cd-hylla. Reaksjonen til Hvermansen blir nok noe i denne duren ”artig, men amatørmessig” og så blar de fort forbi. De herrer som skjuler seg bak bandet, fem i tallet, kommer fra Norge og det er rimelig å tro at ”Møkkakjelleren”, hvor denne EP-en...