Uff da, av og til burde de som kreerer disse hemningsløse promoskrivene, som syder av lovprising og geniærklæring, vært beskyttet mot seg selv. Innlysende nok er hjernen klar over at det som ytres i slike adjektivoppramsinger er av pureste skitsnakk, men her er enkle mekanismer medvirkende og det er komplett umulig å ikke blir forventningsfull eller å være i stand til å se totalt bort fra hva papiret lover...

Det første som slår meg når jeg spiller denne skiva er at den lider av ullen og dårlig lyd, veldig synd egentlig for musikken i seg selv er veldig interessant. Spesielt trommene, eller skal vi kanskje si trommemaskinen, låter ræva. Hvis vi ser bort fra det lydmessige er det som sagt mye å glede seg over på ’Angelis Deamonae’. Markus H, som mannen bak dette enmannsprosjektet kaller seg, mikser...