Denne må da komme bardust på de som er fan av de to foregående utgivelsene til Ihsahn? Her har han nemlig kvittet seg med alt av symfoniske elementer og skjønt riffingen fortsatt har hans signatur, har han heller aldri vært mer eksperimentell enn det han er på sin siste del i trilogien. Det starter noe langdrygt i «These Barren Lands», men tar seg kjapt opp i den småpsykotiske og...

Med ’The adversary’ leverte Ihsahn et album som fikk meg til å gå fullstendig ut av mitt gode sinn i ren begeistring. Nå er endelig den etterlengtede oppfølgeren klar og det tar ikke mange minuttene før jeg skjønner at dette er et produkt som innfrir alle mine forventninger og litt til. ’Angl’ oppleves som en veldig naturlig oppfølger til ’The adversary’, der oppskriften på mange måter er den samme...

Jeg bøyer meg ærbødig i støvet, for dette er fan døtte meg noe av det beste jeg har hørt på mange år. Jeg klarer simpelthen ikke å slutte å spille denne skiva. Ihsahn har tydeligvis brukt tiden etter at Emperor la inn årene godt for maken til låtmateriale skal du jammen lete lenge etter, og som ikke det var nok gjør mannen alt selv på denne utgivelsen med unntak...