Runemagick har hatt et helt sinnsykt arbeidstempo og formelig spydd ut skiver siden de platedebuterte i 1998. Dette er faktisk deres tiende fullengder og i tillegg har de gitt diverse EP-er og splittalbum! Nå forteller kvantiteten fint lite om kvaliteten på produktene og i så henseende tenkte jeg å vie noen få ord om tid. Tid er jo som kjent et relativt begrep og kan fungere på de forunderligste...

Runemagick er ute med sitt niende album "Invocation of Magick", og her er det tung, seig og treg doom som gjelder. Disse svenskene formidler et stemningsfullt lydlandskap, og det tiltaler meg så absolutt. Skulle jeg hørt /sett disse live, ville jeg likevel hatt en stol å sitte på, for det kan bli noe langtekkelig over tid. Hele plata blir for mye for meg, og det er kanskje litt lite...