Blackie Lawless og resten av WASP er endelig tilbake på rett spor igjen etter noen svake utgivelser og de skuffende konseptalbumene ”The Neon God pt. 1 og 2”. Man kan på en måte si at ”Dominator” fortsetter der ”The Crimson Idol” sluttet i 1992, med fantastisk låtmateriale, ei skive full av følelser rettet mot USA’s politikk, noe som ser ut til å ha inspirert Blackie til igjen å skrive...

Jeg må ærlig innrømme at det var med delte følelser jeg gyvet løs på denne doble best-of utgivelsen fra Blackie Lawless & co. Bandet fenget meg definitivt de første årene av karrieren, dels på grunn av deres blodige og sjokkerende image som en pur ung metalfan anså som dritkult og dels fordi at de faktisk laget en god del god musikk. Om kvaliteten på bandets utgivelser har dalt med...

Så var den ute, den andre delen av The Neon God konseptet, kalt The Demise. Vil si det ble ei ok skive dette her, dessverre har jeg ikke hørt første delen så hvordan den er i forhold til den vet jeg ikke, bra er det dog uansett. Har aldri vært en stor W.A.S.P. fan, grunnet at jeg har aldri hørt mye på dette bandet, så noen sammenligninger til tidligere...

Neon gudene skal vite at jeg har prøvd å få taket på denne skiva, men det hjelper ikke hvor mange sjanser jeg gir den. Det skal innrømmes at jeg aldri har vert noen stor WASP fan men jeg likte de eldre skivene ganske godt og det er vel grunnen til at denne har fått såpass mye spilletid. ’The Neon God’ er en konseptskive og jeg betviler ikke at det...