Ideamen viste lovende takter på sin debut-EP og de innfrir sånn delvis forventningene med sin første fullengder. Hovedproblemet, som dukker opp allerede i åpningslåta og som varer skiva ut, er den grufulle og vepsete gitarlyden de har lagt seg på. Jeg aner ikke hvorfor det har blitt slik, da det er ingenting ellers ved produksjonen som er under pari. Skikkelig kjipt når du hører at låta er på vei...

Det er alltid moro å se plateutgivende band som operer fullstending på egenhånd, som er tilfelle med denne amerikanske kvartetten. De har riktignok ordnet seg distribusjon, men ellers er det DIY som gjelder. Det er mye fett og fengende her, men å skulle nagle de fast til en sjanger synes umulig. Låtene er gitarsentrerte, drivende og melodiøse, vokalen er av den hese og ropete varianten, men med rene innslag...