Hysterica er et band bestående av fem metal-damer fra Stockholm og 'The Art Of Metal' er deres andre studioalbum. Siden debuten har bandet justert litt på stilen ved å ta i bruk keyboards samtidig som vokalist Anni De Vil nå også benytter seg av litt mer ekstrem vokal i tillegg til den rene vokalen. Grunnfundamentet i bandets musikk er klassisk heavy metal, men det blandes også flittig inn elementer...

I presseskrivet står det å lese at dette svensk/amerikanske bandet spiller heavy metal - det gjør de ikke bare for å ha det klarlagt først som sist. En blanding mellom tradisjonell amerikansk rock og melodiøs hardrock er nok en mye mer presis beskrivelse av det man får høre på 'Apocalyptic Youth'. Jeg får tidvis assosiasjoner til Kiss, andre ganger låter det nærmest som eldre John Cougar Mellencamp og innimellom...

Svenske SOULDRAINER ble startet i 1999, opprinnelig som et studioprosjekt men ble etterhvert til et fullverdig band. Stilmessig hører denne gjengen hjemme i death metal sjangeren og i følge presseskrivet er musikken bygd på grunnsteinene som band som Hypocrisy, Pain, Amon Amarth, Rammstein og Samael har lagt, men uten å forsøke å immintere noen av disse. Vi snakker death metal av det melodiøse slaget med massive rytmegitarer, englekor og...

Svenske Loch Vostok blander flere av deres metal landsmenn sine beste trekk og samler dem i et groovy utrykk, men ikke uten at man kan gjenkjenne flere av disse. I hovedtrekk snakker vi moderne melodiøs death med en progressiv twist. Til sammenligning kan en nevne Evergrey, Soilwork og Scar Symmetry. Skiva starter tungt med ’Mission Undivine’ og utvikler seg mer over til det melodiske utover i skiva inntil vi...

Mama Kin har selvsagt hentet navnet fra en klassisk Aerosmith sang, som også Guns & Roses gjorde en cover av på albumet 'Lies' fra 1988. De skulle kansje heller ha brukt en Kiss sang, for svenskene er uten tvil inspirert av Ace, Paul, Gene og Peter, rundt 'Unmasked' perioden. Vokalist Ward høres ut som en yngre bror til Herr Stanley, hør på 'Too Much' så skjønner du hva jeg...

Her er endelig bandet som ifølge Italienske "Silent Scream" Webzine vil "lamslå hver eneste dedikerte metal fan". Vel, jeg er dedikert, og overhodet ikke lamslått. En blanding av rock, black metal, funk, polka og dub, det høres nesten ut som en halvdårlig vits. Og det er det også. Dette Australske bandet har etter lang tid (merkelig..) endelig funnet noen som også røyker sokkene sine, og som nå gir ut...

Så vanvittig deilig at det fortsatt finnes svenske band som vet å dra arven i riktig retning og kvintetten fra Sundsvall er absolutt blant dem! De har finpusset teknikk og låtskriving siden 2004 og nå har tydeligvis aggresjonen og blodtørsten nådd senit, for det er en helt for jævlig brutal og sinnsyk hissig variant av Death Metal de pumper ut på sin debut. Det starter riktignok atmosfærisk...

Jess, svenske Ghamorean har holdt det gående i en eller annen form siden 1997 og hvis de to andre skivene holder like høy kvalitet som årets utgivelse er det meg en gåte hvorfor det ikke er mer blest rundt bandet. Det er Black Metal vi snakker om her og da i en småintrikat form med diabolsk innhold. Lyden er kald, nesten på grensen til industriell faktisk, og til å...

Powertrioen fra vårt naboland leverer en groovy miks av Death Metal og Thrash, uten at den ene dominerer den andre. Vokalen er typisk for den svenske DM-scenen på tidlig nittitall og passer glimrende sammen med låtmaterialet deres. Musikken er aldri teknisk eller avansert og det viktigste stikkordet her er «Groove». Rockefoten får trimmet seg godt og man blir stort sett sittende å gynge med til pulsen i sangene deres....

Det begynner såvidt å manifestere seg en trend ved utgivelsene til Lockjaw Records: Alle plater jeg har hørt fra denne labelen ligger i det samme indie/pop punk/core-landskapet med en vokalist som hele tiden er i faresonen for å tippe over i sutrete og irriterende stemmebruk; de blir sammenlignet med for meg totalt ukjente band (sett bort fra Trail of Dead og Refused i tilfellet med Pack of Wolves og...