Delirious har røtter helt tilbake til 1990, og dette er deres fjerde ordentlige album. Vi snakker thrash metal á la Bay Area, bandet er faktisk frekke nok til å skrive ”Bay Area” i logoen man finner på hjemmesiden deres. Dette til tross for at bandet er tyske, det blir litt som når søramerikanske band skriver ”True Norwegian Black Metal” på skivene sine, altså smått pussig. Når det er sagt,...

Reckless Tide ble grunnlagt i 2000 og har siden da, i følge presseskrivet deres, etablert seg i den tyske thrash-scenen ved hjelp av deres kritikerroste debutalbum og liveopptredener på Wacken, Bloodstock og BoM (for å nevne noen få). Og jeg kan lett forestille meg at dette er jævlig mye kulere live enn på plate. Styrken deres ligger i å skrive iørefallende introer og i en villmann av en trommis...

Med dette nye MSG albumet feirer Michael Schenker sine 25 år som soloartist. Og førsteinntrykket er at dette er milevis unna det nivået han var på på 80 og 90-tallet. Mye kan komme av vokalist Jari Tiura, som jeg ikke har helt sansen for. Heldigvis har Schenker fått med seg en del gjestevokalister på denne skiva som synger en låt hver, noe som bidrar til å høyne inntrykket litt,...

Australske Mortal Sin ga ut et par skiver på siste halvdel av åttitallet som var helt greie, dog uten å etterlate seg uslettelige inntrykk. Bandet ble i sin tid lansert som Australias svar på Metallica uten at de på noen måte har greid å fylle de skoene. De sa stopp i 1991 før de prøvde seg på et comeback i 1997 og nå prøver de altså igjen ti år...

Tourettes er et helt nytt bekjentskap for undertegnede, men alle nye bekjentskaper er som kjent ikke like hyggelige og det ville være en kraftig overdrivelse å påstå at jeg er fra meg av begeistring over det dette bandet har å by på. Musikken er et sammensurium av det meste av stilarter innenfor den mer ekstreme delen av metalsjangeren tilsatt et relativt moderne sound med samplinger som faller heller dårlig...

Så er de på farten igjen de australske veteranene som jeg liker å omtale som lillebroren til AC/DC. Det nærmer seg 30 år siden bandets selvtitulerte debutalbum så dagens lys, men Rose Tattoo anno 2007 holder koken og rocker riktig så bra. Låtmaterialet på ’Blood Brothers’ er både jevnt og sterkt med Angry Andersons karismatiske stemme i førersetet. Det blir egentlig bare dumt å prøve å plukke ut favorittlåter...

Ta en dose thrash metal, en dose rølp og noen barbar-kostymer. Vips! Du har nå tysklands svar på GWAR; Goddess of desire. Riktignok er GOD adskillig hardere, og mindre satiriske enn sine amerikanske artsfrender, men likhetene er såvisst tilstedeværende. Spesielt den lettere mannssjåvinistiske holdningen er felles for begge band, der kvinner i lett bekledning er en del av sceneshowet. Vi skal imidlertid rette fokus mot bandets siste verk, og...

Tyske Sycronomica startet opprinnelig som et coverband på siste halvdel av nittitallet med låter fra band som Dimmu Borgir, Satyricon og Samael på reportuaret. Etter hvert gikk de imidlertid over til å gjøre eget materiale og debutalbumet ’Paths’ ble sluppet gjennom Black Atakk Records i 2004. Jeg har foreløpig ikke rukket å høre debuten, men hvis den når ’Gate’ opp til knærne skal den definitivt sjekkes ut når anledningen...

Tyske Victory ga ut totalt ti album i perioden fra 1985 til 2003, med monsteralbumet ‘Culture Killed The Native’ som det absolutte høydepunktet. På ’Fuel to the fire’ har Herman Frank, Tommy Newton & co børstet støvet av gamle klassikere og spilt dem inn på nytt med ny vokalist Jioti Parcharidis bak mikrofonen og med en produksjon vår tid verdig. Man kan alltids diskutere hva som er poenget med...

Okay, her har vi ennå et "death-metal" band som lar seg til de grader inspirere av Sepultura. Hvor mange slike band trenger vi? I allefall ikke flere. Her er det så mye "herming" at jeg blir lei av å høre på det. Det er tydelig at disse gutta kan spille og lage låter, men hva med å skape litt original musikk? Det driver veldig bra til tider, og...