Mories gir ikke et like skjellsettende og skremmende inntrykk denne gangen som han gjorde med «An Epiphanic Vomiting of Blood». Noe som sier mer om den skiva, enn hans nyeste verk og at man selvfølgelig var bedre forberedt på hva som ble å sive ut av høyttalerne. Suksessformelen hans er den samme og det må nitidig lytting til for å i det hele tatt være i stand til å...

De har faktisk holdt det gående siden 1995, gitt ut tre skiver på Relapse, spilt konserter med Yob, Acid Mother Temple, Khanate og Sonic Youth (for å nevne noen) og likevel er det første gang bandet når mine øreganger, utrolig nok. De ledes an av gitarist og primus motor Melynda Jackson og hvor hard hånd hun styrer med skal være usagt, men hun har absolutt et bra band rundt...

Fra Pittsburgh, Pennsylvania kommer dette drone/støy-monsteret med et album som skal vise seg å være drøy kost, sjøl for fans av f.eks Gnaw Their Tongues, Corrupted og Skullflower. Ikke at dette er mer ekstremt, men måten «låtene» er strukturert på i all sin monotoni gjør at ørene blir fortere slitne enn hva tilfellet er med de ovennevte aktører. Legg til et vanvittig skrytete promoskriv, som egentlig passer best til...

Støyrockerene fra Portland, Oregon er ute med sitt andre album for Crucial Blast og kommer i det delikate vinylreplica-formatet og er sågar av varianten «gatefold». Rimelig lekker utgivelse med andre ord. Ulyd er fortsatt et sentral begrep for bandet og det preger hele tankesettet deres om hva som utgjør god musikk og hva som ikke gjør det. Dette er ikke en sjanger som står særlig høyt i kurs her...

Mer bråk og faenskap fra Crucial Blast og denne gangen i regi av en gjeng briter som frem til nylig gikk under navnet Geisha Noise Research Group. Her er det lite matnyttig å hente både innen tradisjonell låtskriving, riff og vokal, sjøl for den mest åpensinnede. De kaller sjangeren for «Noise Rock» og det er nettopp det som blir servert; støy. Jovisst, her er det meste sannsynlig stelt i...

Det er mye man skal høre før ørene detter av, men etter å ha vært utsatt for japanske NOISM i drøye tjue minutter henger de faktisk å dingler langs halsen. De har holdt på siden 1999, men det er først nå noen har vært [sett inn passende adjektiv her] nok til å gi ut denne galskapen. Jeg trodde egentlig belgiske Xhohx hadde gitt ut ei rimelig drøy skive, men...

Du kan føle deg trygg på at dette låter like ubehagelig og jævlig som både bandnavn og platetittel antyder. Til å begynne med virker det bare uforståelig, men det er noe pirrende ved musikken, på en grøsseraktig måte. Det er som bandet har tonesatt det mest groteske, morbide og skremmende du overhodet er i stand til å forestille deg. Å beskrive musikken er mildt sagt vanskelig, dette må oppleves,...

Trees er et nyoppstartet band og kvartetten holder hus i Portland, USA. Debuten deres, Lights Bane”, kan knappest kalles en fullengder i ordets tradisjonelle forstand da den kun består av to spor og klokker inn på drøye 27 minutter. Av etter hvert åpenbare grunner holder i massevis. De spiller den sløyeste og mest psykedeliske dronesyredoomen jeg har vært borti. Det er så langt mellom taktslagene at det er vanskelig...

Du store alpakka! Nadja har siden oppstarten i 2002 klart å gi ut 15 fullengdere, 6 EP-er, 4 splittalbum og 2 konsertalbum, hvis jeg har telt riktig. Det er likevel første gang jeg låner øre til dem og med merkelappen ”Dreamsludge” påklistret promopakken må jeg is meg særdeles spent på innholdet. Den mannlige halvdelen av bandet (de er to og den andre halvdelen er ei kvinne) er kreditert med...