Svenske Coldspell er et nytt bekjentskap for meg selv om de har en utgivelse på samvittigheten i forkant av ‘Out from the cold’. Det er melodiøs hardrock som står på programmet og det låter i grunnen så erketypisk svensk som det er mulig å få det. Det er et eller annet med svenske vokalister innenfor denne sjangeren som gjør at man kan fastslå nasjonaliteten deres så snart de åpner...

Svenske Appearance Of Nothing leverte en glimrende debut for et par tre år siden som jeg den gang omtalte som en noe hardere og mer tilgjengelig utgave av Saga. Nå er bandet klare med oppfølgeren og allerede etter første gjennomhøring merker jeg meg at det har skjedd betydelige endringer siden sist. Saga elementene er fortsatt hørbare men ’All gods Are Gone’ er betydelig hardere en sin forgjenger og fremstår...

The Ladder er dannet av restene av 80-talls AOR-bandet FM, med vokalist Steve Overland i spissen. I likhet med FM er det her snakk om soft rock, på grensen til pop noen ganger vil jeg si. Jeg har ikke tidligere hørt noe av hverken The Ladder eller FM, men jeg faller umiddelbart for Overlands varme og klare stemme som er helt riktig for denne type musikk. Dessverre føler jeg...

Cloven Hoof tilhører den nærmest egne genren ”New Wawe Of British Heavy Metal” som hadde sin storhetstid på 70 og 80-tallet. Cloven Hoof ble dannet i 1979 og ga ut 4 studioalbum før de gikk hver sin vei i 1990. Nå er de altså tilbake igjen, med håp om et vellykket comeback med albumet ”Eye of the Sun”. Det overrasker meg litt at skiva har et såpass moderne lydbilde,...

Steve Newman er en dreven mann innenfor AOR-genren, og med 5 utgivelser har han fått en viss status i Storbritannia. Hans forrige album ”Sign of the times” fikk masse bra kritikk da det kom ut for 3 år siden. Jeg kjenner ikke til denne engelskmannen fra før så jeg kan ikke uttale meg om hans tidligere arbeider, men på ”Heaven knows” overbeviser han meg ikke helt. Potensial er det...

De fleste forbinder vel metal fra Finland med powermetal, men House of Mirrors spiller klassisk melodiøs hard rock, og deres første album, ”Nightflight to Paradise”, som kom ut i 2004 var en positiv overraskelse og et meget bra debutalbum. Dessverre kan man ikke si det samme med ”Desolation”, det er et mye mer aggressivt album enn debuten, noe jeg ikke synes kler disse gutta noe særlig. Jeg mistenker innimellom...

Plateselskapet beskriver sveitsiske Appearance Of Nothing som en blanding av Saga, Symphony X og Dream Theater, en beskrivelse jeg til en viss grad kjenner meg igjen i etter å ha hørt ’Wasted time’. Nå er det nok førstnevnte av disse Appearance Of Nothing har mest til felles med selv om denne gjengens musikk nok er en anelse hardere i kantene, men man kan også høre en del overganger og...

Gary John Barden er en av de store stemmene i britisk hard rock. Han har vært med i band som Michael Schenker Group, Praying Mantis, Company of Snakes, Statetrooper og Silver, og har samarbeidet med Gary Moore. Nå er han ute med sin andre soloplate ”The agony and xtasy”, som må sies å være en solid hard rock skive proppfull av bra velskrevne låter med en bluestouch over seg....

Det aller beste med denne jobben er at man oppdager band man aldri har hørt om før, og noen ganger ender det i frustrasjon, og noen ganger i pur glede. Her er det det siste som gjelder, for dette her hadde jeg absolutt ikke forventet meg da jeg satte denne cden i spilleren! ”Winter in paradise” er LAD’s tredje utgivelse, og etter hva jeg har skjønt fikk fjorårets cd...

Med tydelige referanser til 80-talls storheter som Def Leppard, Bon Jovi, Europe og samtlige US “hair metal” band, kan man ikke beskylde Mr Johnny Lima for å være nyskapende. Det han gjør har mange gjort før han. Men bedre, tja, ”Version 1.2” kan muligens sies å være det mest komplette albumet Bon Jovi aldri ga ut. Med 13 bra produserte låter, med catchy sing-a-long refreng, hvinende gitarsoloer og akustisk...