Dette er en reinnspilling av «Măiastru Sfetnic» som ble sluppet i 2000 og således de siste studioinnspillingene med de tre kjernemedlemmene før alt skar seg. Jeg har ikke hørt originalen, så noen direkte sammenligning kan jeg dessverre ikke dra, men det virker som de har vært fornuftige i nybehandlingen av materialet for man får aldri følelsen av at det er gamle låter man blir servert og ikke låter det...

Det meste er på plass hos Secrets of the Moon: visuelt sett er det meget lekkert, intensjonene deres med «Privilegivm» er bra, produksjonen er stor og mektig, gitarlyden likeså, ferdighetene er det intet å utsette på, vokalen river og sliter på Black Metal-vis, de har en intellektuell side ved seg som i høyeste grad appellerer til lyttere med den gode smaken, men hvor er låtene oppi alt dette!? For...

Dette er reutgivelsen av demoen som ble trykket i 500 eksemplarer og gitt ut av bandet selv, så dette er garantert et kjærkomment tilbud for fans som har kommet til etter at førsteopplaget var utsolgt. Det er tydelig av Helrunar fra første sekund hadde funnet formelen sin og at denne demoen kan bli reutgitt som en fullverdig utgivelse (med bonusdisk tilogmed) taler sitt klare språk. Det er Black Metal...

Lupus Lounge er underselskapet til Prophecy Production og tar seg av de mer black metal-orienterte utgivelsene. Drautran har vært med i gamet siden 1996, men dette er faktisk deres første utgivelse så de har ikke vært så veldig aktive. ”Throne of Depths” er en velutviklet skive med konvensjonell black metal, som er overraskende divers med en fin balanse mellom det melodiøse og grimme. Adderingen av synth, rene gitarer og...

Det har ikke vært mange band rundt som frembringer de samme stemningene og følelsene som for eksempel Forgotten Tomb, Katatonia og Shining gjør, men det har dette tyske bandet tenkt og gjøre noe med. De tar opp emner som hat, frykt, død og sorg, men på en mer analytisk og vitenskapelig måte enn hva man er vant til fra denne type artister. Det er syv spor på ”IIII”, men...

Bandnavnet og tittelen på cden impliserer at vi har med et hedensk folk-metalband å gjøre, men med unntak av et par akustiske snutter så er ikke det tilfelle, iallfall ikke musikkmessig. Nei, Helrunar er et episk og brutalt black metalband med fokus på variasjon og flyt i låtene. Lyrikken synges på tysk og det gir sangene en grim tone som jeg liker. På deres beste gir ”Baldr ok íss”...