Hurra, Iperyt lanserer her enda en avart innen core sjangeren, nemlig terrorcore. Du trenger ikke være skarpste skjeen i skuffen for å forstå at det da er snakk om fullstendig kaos med "se så sint jeg er så bare pass deg" vokal, og presseskrivet levner heller ingen tvil om hvor sykt og perverst dette er, skumle saker altså. Gjett hvor spennende det er med 11 sanger fra denne gjengen?...

Etter 13 år er polske Magnus tilbake, med kontrakt på to album samt re-utgivelser av gammelt material. Først ut er nytt album, 'Acceptance Of Death', og vi snakker death/thrash/black slik det ble fremført på 80-tallet. "Oppbyggingen av sangene, lyden og atmosfæren minner om Sarcofago og tidlig Sepultura, og gir oss et inntrykk av at tiden har stått stille siden da. Magnus er en levende legende, og et bevis på...

32 minutter med illsint og rasende Black Metal er akkurat passe dose fra denne polske kvartetten. Det går stort sett unna i et helvetes tempo og når den sorte sjangeren ikke klarer å bli mer aggressiv henter de inn sjettegiret kun de mest hissige Death Metal-bandene benytter seg av. Trommingen ligger f.eks ikke et sekund tilbake for hva Krisiun leverer på plate og den dissonante riffingen kan sammenlignes med...

Polske Moon er tilbake etter ti års pause. Cezar (Christ Agony) bestemte seg i fjor for å plukke opp tråden fra 1999 og har med seg helt ny besetning på «comeback-albumet». Det har egentlig blitt en voldsom affære med en god miks av teknikk, brutalitet og melodi. Vokalen er raspete, men ikke 100% sortmetallsk i uttrykket og musikken henter riff fra både Black og Death Metal, uten at de...

Presseskrivet lover «Post Black Metal» og etter en drøy tominutters intro blir det fort klart at det ikke stemmer helt. Uansett om du ser om du ser på sjangerbegrepet som ideologi eller musikkstil. Det den polske trioen som oftest serverer er mid-tempo og atmosfærisk Black Metal. Post BM innbefatter i mine øre at ting har gått vesentlig mer til helvete enn det de melodibasert og groovy komposisjonene til Morowe...

Forrige gang polske Trauma figurerte i cd-spilleren var rundt årtusenskiftet. Da var det småteknisk og melodiøs Death Metal som var tingen, men maktet ikke da å engasjere i særlig stor grad. Melodi og tekniske ferdigheter er fortsatt viktige ingredienser for bandet i 2010, men de har definitivt tatt et skritt i en mer brutal og moderne retning, og det har gjort dem godt. Her er det mye fete riff...

Med fornyet line-up siden forrige slipp (trommis og gitarist er erstattet) må Lost Soul sies å smelle til med et helvetes vitalt og blodtørstig album. Av uforståelige grunner var jeg litt sånn «njææ...» de to første rundene, men etter å ha skrudd opp volumet noen hakk og lyttet konsentrert er det bare å konstantere at Death Metalen de serveres på sitt fjerde album er av usedvanlig høy klasse. Man...

Til tross for noen av medlemmenes deltakelse i adskillig mer profilerte band fra Polen makter ikke Hell-Born å fri seg fra det tydelige b-stempelet som hviler over «Darkness». Bare det at de må reutgi skiva ett år etter at den opprinnelig ble sluppet taler sitt klare språk. Jeg har såvidt vært innom bandet tidligere, men da som nå er igrunn et likegyldig skuldertrekk alt de makter å riste ut...