HELLLIGHT ...and Then, the Light of Consciousness Became Hell...

Den brasilianske duoen er et nytt bekjentskap for min del, men har altså holdt på siden begynnelsen av 2000-tallet. Hvis du tar en titt på diskografien under her røper den ene platetittelen hvilken sjanger vi befinner oss i og da av den meget symfoniske varianten. Det er seks låter her og 78 minutter med musikk, noe som faktisk er usedvanlig mye selv til gravferdsorkestre å være. Synthen spiller altså en vesentlig rolle i musikken til HellLight og bidrar både på det atmosfæriske plan (som teppesynth i bakgrunnen), det stemningsmessige plan (a-korsynth) og det instrumental plan (i form av melodier og variasjon i lydpaletten). Ikke den mest kreative bruken av synth jeg har hørt, til tross for at den teksturerer komposisjonene på en bra måte og gir dem dybde.

Gitarene er som oftest henvist til lange og drønnende powerchords. Velkjent triks for denne typen aktører og det funker helt ok, men selve lyden er for vepsete for min smak. Soloene oppfattes også som unødvendig «dillete», på en amatørmessig og lite kreativ måte. De står ikke oppført med trommeslager på denne utgivelsen og sjøl om Myspace-siden deres krediterer en gjestetrommeslager, mistenker jeg dem likevel for å ha brukt trommemaskin på skiva. Ikke noe galt i det hvis det er gjort riktig, men de har enda litt å gå på når det gjelder selve programmeringen. (Skulle jeg bomme fatalt her og det faktisk er en trommeslager som har gjort jobben bør han gå i skammekroken, hehe...)

Det som skiller bandet fra en del andre band er bruken av ren Doom Metal-vokal. Den er tidvis noe sur, men når tonene sitter gjør den seg godt i lag med musikken. Bare synd at låtmaterialet, sett under ett, blir kjedelig i lengden. Det er kanskje ikke anledning for de helt store krumspringene innenfor sjangergrensene til Funeral Doom, men det er plenty av band som fikser dette bedre enn HellLight. Sjøl om «...and Then, the Light of Consciousness Became Hell...» nok ikke blir liggende særlig lenge i spilleren etter at denne omtalen er ferdig, vil jeg likevel ikke avskrive bandet helt, for de gjør såvisst mye bra også. Blir ankepunktene rettet opp til neste gang kommer de garantert til å ta et sjumilssteg kvalitetsmessig.

Diskografi:
...and Then, the Light of Consciousness Became Hell... 2010
Funeral Doom 2008
In Memory of the Old Spirits 2005