Fangtooth er en italiensk Doom-kvartett med følgende forbilder: Candlemass, Saint Vitus, Trouble og Pagan Altar (for å nevne noen få). Lyd, produksjon, vokalprestasjon og riffene er deretter. Det er røft, upolert og med et umiskjennelig hint av demo over seg. Mastringen (eller mangel på sådan) skrur klokka tilbake til sent åttitall/tidlig nittitall. Vokalen er klar og dramatisk, med nasale kvaliteter og det som jeg så fint kaller for musikalitet....
Faen så nederlandske Heavy Lord skal knøvle det til for seg sjøl innimellom. Her har de gående noe som potensielt kunne blitt et helstøpt og skikkelig heftig Stoner Metal-album, men så skal de altså søle det til med ingredienser som ikke hører hjemme i oppskriften (de får det iallfall ikke til å funke). Soundet deres er fortsatt rått og tungt, med monstersvære riff og dertilhørende gitarlyd. Generelt sett funker...
Jeg har ikke helt kontroll på historien til norske Funeral, men dette er visstnok en demo som ble spilt inn i 1996 og som har fått vokalspor lagt på noen år senere av Frode Forsmo og Øystein Rustad. Solitude opplyser at samtlige spor på denne utgivelsen er tidligere uugitt, men i bookleten står det at ett av sporene stammer originalt fra demoen ved samme navn som ble utgitt i...
Jeg kicket umiddelbart på bandnavnet og så for meg musikk som beskrev den bitende sprengkulden som den sibirske vinteren disker opp med. Denne russiske kvintetten er ikke helt der med sin melodiske og melankolske Death/Doom, men de leverer likevel et hederlig bidrag til en sjanger som prinsipielt burde være på toppen av næringskjeden (men som ikke er det fordi de aller fleste band som hevder at de spiller Death...
Den russiske duoen har et godt grep på låtskrivingen og hvordan man skal få Funeral Doom til å være både dunkel og suggererende. Det er bare tre spor her, men skiva varer rett over timen, så en forkjærlighet for lange låter er et must før du gir deg i kast med «Nachalo». Vokalen er slik den bør være: surklende og grunnvollristende og helt umulig å dechiffrere. Musikkmessig syns jeg...
Den brasilianske duoen er et nytt bekjentskap for min del, men har altså holdt på siden begynnelsen av 2000-tallet. Hvis du tar en titt på diskografien under her røper den ene platetittelen hvilken sjanger vi befinner oss i og da av den meget symfoniske varianten. Det er seks låter her og 78 minutter med musikk, noe som faktisk er usedvanlig mye selv til gravferdsorkestre å være. Synthen spiller altså...
Bandnavn, logo og coverkunst avslører vel at vi skal innom et band med høy Stoner-føring og som visstnok er tungt inspirert av Electric Wizard og Sleep. Det igjen betyr skitten og fuzzete gitarlyd, Ozzy-influert vokal, prominent bass og sløy bluesbasert riffing. Det er rockevibb og feit groove som står sentralt på menyen og de viser at ukrainere kan mer enn å snekre sammen hatefull Black Metal. Stoned Jesus er...
I følge Metal-Archives er det bare Ilya Remizov og Denis Demenkov igjen fra besetningen som spilte inn dette albumet og det er jævlig synd, for «Emanatsiya nenavisti» viser frem et band som virkelig begynte å finne formen (får bare håpe at det er førstnevnte som har kreert all musikken da). Siden debuten deres i 2007 har de bare blitt mørkere og dystrere i uttrykket for hvert album, noe som...
Finnene hadde et vell av ideer på sitt forrige album og eksperimenteringstrangen så ikke ut til å ha noen ende. Slik er det også med deres nyeste EP, men det merkes at de har blitt bedre på å snekre det hele sammen. Altså har de tatt seg tid til å planlegge strategi for hvor løypa skal gå og ikke bare kastet seg uti det for å se hvor de...
Denne russiske kvartetten har bare holdt på siden 2008, men debuten viser ekstremt lovende takter innenfor Death/Doom-genren. De deler et fellestrekk med labelkompisene Ophis i det henseende at de faktisk gir deg akkurat det sjangernavnet bærer bud om, nemlig Death Metal i Doom-format. The Sullen Route eksperimenterer også en del med tempoendringer og gitarteknikker. De veksler mellom rungende power-chords, tremoloriff og harmoniserte melodier. Vokalen er av den røffe, mørke...