OTKROVENIYA DOZHDYA (REVELATIONS OF RAIN) Emanatsiya nenavisti

I følge Metal-Archives er det bare Ilya Remizov og Denis Demenkov igjen fra besetningen som spilte inn dette albumet og det er jævlig synd, for «Emanatsiya nenavisti» viser frem et band som virkelig begynte å finne formen (får bare håpe at det er førstnevnte som har kreert all musikken da). Siden debuten deres i 2007 har de bare blitt mørkere og dystrere i uttrykket for hvert album, noe som har ført til at de i 2010 ikke ligger langt unna aktører som Evoken og Esoteric. Altså er det vel så mye Funeral Doom her, som det er Death/Doom.

Ellers følger de opp sitt selvtitulerte album på en god måte og fortsetter som sagt den trinnvise utviklingen mot et beskere og mer sortmalt prospekt. Ledegitaren er enda tilstede og innehar rollen som veiviser. Den er godt tilpasset resten av følget sitt og blir aldri masete eller malplassert, sjøl om den er mikset sterkt og klart inn i lydbildet. Rytmegitaren har heftig og feit vreng, men kunne godt hatt enda mer bunn. Nytt av året (hvis jeg husker riktig) er inkluderingen av en clean-gitar innsauset i romklang (veldig typisk for Evoken) som teksturerer lydbildet. Den er absolutt med på å gi musikken en hul og dunkel klang som ikke kan oppnås på noen annen måte. Variasjonen står også sterkt på årets utgivelse og innimellom kan stilskiftene bli i overkant abrupte, hør bare på hvordan de smeller i gang med heftig Death Metal når det er rett rundt to minutter av åpningslåta. De fyrer også på med fresevokal og enkelte partier som ligger tett opptil atmosfærisk Black Metal.

Synthbruken er effektiv og sjøl om det ikke er de mest originale/krevende tingene som fremføres funker det som bare effen i kontekst med resten av komposisjonen. Det er veldig tydelig at helhetsbildet er aller viktigst for bandet (hør slutten på spor fire for et glimrende eksempel på samspill mellom synth og rytmeseksjonen). Hvis jeg skal plukke på noe, må det bli trommelyden. Den er altfor preget av triggere og virker digitalisert. Her kunne de tjent mye på at trommene var mer naturlige og organiske. Det blir ikke plagsomt, men er absolutt et skår i gleden fra å kunne nyte dette verket til det fulle.

Diskografi:
Emanatsiya nenavisti (Emanation of Hatred) 2010
Otkroveniya dozhdya (Revelations of Rain) 2009
Mramornye tona otchayaniya (Marble Shades of Despair) 2007