Full tittel er: "Twilight Ophera and the Order of the Sanguine Diadem presents: Descension" Descension er mitt fÞrste mÞte med dette bandet og eit overraskande positivt fÞrsteinntrykk openberer seg nÄr eg trykker play pÄ stereoanlegget mitt, for her strÞmmer det velprodusert symfonisk ekstremmetall ut av hÞgtalarane. LÄtane er varierte, med innslag av mange ulike musikkstilar. Vokalen varierar i hovudsak mellom black og death i stil, medan...
Carpticon spelar velprodusert black metal. Det kan vi slÄ fast med ein gong. Soundet, og til dels musikken, minnar meg til tider om Gorgoroth pÄ Incipit Satan. Dette er forÞvrig mi favorittskive med Gorgoroth, sÄ den samanlikninga er positiv i mi bok. Likevel er det noko som manglar. Dei gode lÄtane er det nemlig langt imellom. For min del var det faktisk ingen av lÄtane pÄ denne plata som...
Finske Rotten Sound har holdt det gĂ„ende en god stund nĂ„, âCyclesâ er deres femte studioalbum. Vi snakker fortsatt samfunnskritisk grindcore i samme gate som Napalm Death og Extreme Noise Terror, og jeg skal villig innrĂžmme at dette ikke er mitt sterkeste felt. Det trĂžkker uansett noe grĂžnnjĂŠvlig av Rotten Sound, noe som ikke minst skyldes en meget god produksjon. Innspillingen lĂ„ter organisk uten Ă„ vĂŠre skitten pĂ„ samme...
TrĂžndelagbaserte Manifest er unektelig pĂ„ vei opp og frem her i verden, bandet fikk til dels glitrende anmeldelser for debutalbumet âHalf Past Violenceâ som kom ut i 2005. NĂ„ er altsĂ„ oppfĂžlgeren ute, og det lĂ„ter unektelig friskt og spennende av âHedonismâ. Manifest er vanskelig Ă„ plassere stilmessig, bandet hĂžres tidvis ut som en blanding av Pantera og nyere amerikanske aktĂžrer, men er allikevel betraktelig mer progressive i uttrykket...
Dead to this World er Iscariahs nye lekegrind etter bruddet med Immortal, men det er ikke vanskelig Ä hÞre at mannen har plukket opp ett triks eller to fra tiden med nordmÞrkets sÞnner. Dette er allikevel ikke black metal, men thrash metal med tydelige Immortal-vibber. Trenger sÄ verden nok et band som opererer i landskapet mellom black og trash metal? Javisst, i hvert fall dersom bandet klarer Ä lage...
Okay, de senere Ă„rene har det dukket opp en brĂ„te band som spiller metalcore, groovemetal eller Gud vet hva. Jeg skal ĂŠrlig innrĂžmme at jeg ikke har spesielt mye snĂžring pĂ„ denne nye, ubestemmelige genren, men jeg liker definitivt hva jeg hĂžrer i dette tilfellet. Chimaira har etter oppstarten pĂ„ slutten av forrige Ă„rtusen rukket Ă„ gi ut fire fullengdere, hvorav âResurrectionâ er deres forelĂžpig siste. Albumet er spekket...
Du kjĂŠre vene. Her er det om Ă„ gjĂžre Ă„ trykke flest mulig musikksjangere inn pĂ„ en enkelt CD, forstĂ„r jeg. Italienske Emiliano Sicilia presenterer seg som âThe Craziest Italian Guitar Player!â pĂ„ hjemmesiden sin, noe han gjĂžr sitt beste for Ă„ leve opp til pĂ„ âDevotion Materializeâ. Her blandes metal, noise, techno, bluegrass, flamenco, rap og sannsynligvis et utall andre stilarter over en lav sko. Produktet som helhet...
Hardcorebandet Since the Flood med opphav i Massachusetts-omrĂ„det leverer her et kort, brutalt og meget sterkt album. Etter oppstarten i 2002 ble bandet signet av Trevor Phipps til dennes plateselskap Ironclad Recordings, hvor de ga ut debutalbumet âValor and Vengeanceâ. OppfĂžlgeren slippes pĂ„ Metal Blade, sĂ„ Since the Flood mĂ„ ha gjort noe riktig, i det minste. I motsetning til flesteparten av de andre hardcore/metalcore-bandene Metal Blade tar inn...
Det er fĂ„ ting som ergrer gamle fans mer enn nyinnspilling av klassiske lĂ„ter. Jo visst hĂžres det bra ut, og klart det er gĂžy for bandet Ă„ kunne gi ut lĂ„tene i den lyddrakten de mener de alltid burde hatt. Men allikevel mister man den sjarmen og naiviteten som kjennetegner originalene, det blir litt som nĂ„r et eller annet flinkisband covrer Venom â enormt mye bedre musikalsk, utvilsomt...
Fransk synth-goth. Om selve begrepet fĂ„r deg til Ă„ rynke pĂ„ nesen trenger du strengt tatt ikke lese videre. Sjelden har jeg vel sett et presseskriv som er sĂ„ totalt i utakt med det faktiske innholdet pĂ„ skiva. âThereâs no filler; every track is a hitâ er kanskje tidenes drĂžyeste overdrivelse. âApokalipstikâ er Lycosias fjerde album pĂ„ ti Ă„r, men det fĂžrste med en viss distribusjon. Dette skal muligens...