Most popular
Chapter Of Hate ble startet i 2008 av Espen Pedersen (tidl. trommis i Breed), og på vokal har de fått med seg Maurice Adams, vokalist i nettopp Breed, som selv er ute med rimelig ferske 'Another War', et album som fallt godt i smak her i gården. Og hva så da med Chapter of Hate? Vokalen først, og her ligger kansje den største forskjellen og overraskelsen....
Trønderne i Metherra står fortsatt uten platekontrakt, men at de kaller «World of Discord» for en demo er enten skivebom eller så legger de lista usedvanlig høyt for hva en demo bør være. Det er seks spor på denne utgivelsen, spilletiden passerer 28 minutter med god margin, cover og cd er pro-print og den har sågar katalognummer! Men kaller de dette en demo, skal vi selvfølgelig respektere det. Sist...
Kjapp, melodisk og glad punkrock med noen underliggende, skjønt ikke for tydelige, post-grungevibber, kan det være av interesse? Du kan tenke på dette bandet som det manglende mellomledd mellom The Ramones og Turbonegro med gitarsoloer og allting. Musikken er lett og sette seg inn i og skiva vil fungere perfekt som festemusikk. ”No Lullabies” viser en roligere side av bandet med akustisk gitar, sår vokal og vokalharmonier. Personlig syns...
Jeg hadde stor sans for den forrige AFTER FOREVER skiva, 'Prisons Of Desire' som kom ut i fjor og har ventet i spenning på denne. 'Decipher' fortsetter i samme gate som forgjengeren med den forskjellen at alt er blitt bedre siden sist. Låtene er jevnt over bedre, bandet låter tetter og produksjonen er bedre. For de som ikke kjenner til AFTER FOREVER kan jeg jo nevne at de kommer...
Herrene John Marshall og James Brown (nei, ikke Han) hadde tidligere hyre i det amerikanske Black Metal-bandet Typhus, men nå ligger fokuset på deres eget band, Dysperium. Denne selvtitulerte debuten ble sluppet i fjor og fremstår som en helhetlig affære med dype røtter i den nordiske delen av Black Metal (tenk Ulver og Borknagar for eksempel). Duoen sørger for alt i fra vokal, klassisk gitar, trommer, bass og piano...
Er du klar for en dose pompøs rock med et visst progressivt tilsnitt, og i tillegg gammel nok til å huske Asia fra tidlig på åttitallet? I så fall er sjansene gode for at dette albumet er noe for deg. Det er nemlig Asias kreative kjerne i form av John Wetton og Geoffery Downes som står bak denne utgivelsen. Musikken har, ikke særlig overraskende kanskje, mange fellestrekk med Alsia....
Jeg skal ikke skryte på meg å være stor fan av hverken Heavy eller Power Metal, men mener at som amatør-forståsegpåer går det fint an å høre forskjell på hva som er bra, men som man ikke liker, og hva som er fullstendig på bærtur. Som er tilfellet med italienske Bejelit. Joda, som plateutgivende band trakterer de sine respektive instrumenter på upåklagelig vis, men som alltid sier det fint...
Obscure er det nye bandet til Roy Kronheim (eks-Enslaved) og har lagt seg på den klassiske tungrocken, med en anseelig dose Heavy Metal inkorporert. De nevner i fleng Thin Lizzy, Deep Purple, Iron Maiden, Black Sabbath og Motörhead som sine inspirasjonskilder og tro meg; det høres. Samtlig låter, ti i tallet, er skåret over samme lest, men med tilstrekkelig variasjon til at interessen holdes oppe i de femti minutter...
Kan det friste med usedvanlig melodiøs og fengende heavy metal med ekstremvokal? I så fall kan disse herrene fra Tsjekkia være behjelpelige med å tilfredstille denne lysten/lasten. De har holdt på siden 2003, skippet veien om demostadiet og gikk rett på sin første fullengder i 2004. Man kunne muligens ha kalt dette for melodiøs death/black metal, men det blir rett og slett for snilt (uten at det er noe...
Cog er ett Australsk prog rock band som startet opp i 1998, og bandet er vistnok influert av så forskjellige artister som Tool, Isis, Nina Simone og Leftfield. Etter ett par gjennomhøringer vil jeg vel allikevel påstå at Cog ligger nærmere den "snille" prog rocken, lignende det Sieges Even og Anathema driver på med. Noe som på ingen måte er negativt, det hele oppleves kraftfullt og svevende, vokalisten har...