Most popular
Etter at Olaf Thörsen forlot Labyrinth har det dessverre bare gått en vei for bandet – I bratt nedoverbakke. Heller ikke med ’6 days to nowhere’ makter de å rette opp på dette inntrykket og at dette er samme bandet som i sin tid ga ut den fantastiske ’Return to heaven denied’ er nesten komplett uforståelig. Det låter rett og slett tamt og uinspirert av det hele. Låtmaterialet holder...
Så vidt jeg kan huske har jeg ikke vært borti finske Dawn Of Relic tidligere til tross for at dette er bandets fjerde studioalbum. Ganske merkelig egentlig for dette er musikk som går rett hjem her i gården. Musikken har sitt fundament i den melodiøse delen av death metal sjangeren, men vokalen (som for øvrig er glimrende) i første rekke gjør at Dawn Of Relic fremstår som røffere enn...
Keep Of Kalessin slapp to skiver i perioden 1997 til 1999 som begge har oppnådd en viss kultstatus i Europas metalundergrunn. Bandet ble etter hvert splittet og har ligget mer eller mindre dødt siden 2000. Nå har imidlertid Obsidian C fått med seg Frost (Satyricon) på trommer og Atilla Chisar (ex-Mayhem) på vokal og er nå aktuelle med denne femspors MCD’en. Det dreier seg selvfølgelig om ultrakjapp black metal...
Svenske New Keepers of The Water Towers har så langt gitt ut to ep'er, 'The Chronicles of Iceman' og 'Chronicles of the Massive Boar', og det er disse som nå er samlet på ett album, kalt 'Chronicles'. Musikken er en slags blanding av tung doom og stoner rock, og til tider minner det ganske så mye om det Mastodon holder på med, men med et litt mer rått uttrykk,...
Under andre verdenskrig var Maruta et kodenavn den japanske hæren brukte for særskilt grusomme eksperiment utført på mennesker. Hurtigspol deretter frem til 2008 hvor det er tre fyrer fra Miami som har gjenopplivet «ånden» til dette prosjektet. «Operasjon skallebank» har med andre ord blitt et faktum for disse Grindcore-fantastene og det er intet annet å gjøre enn å gratulere dem med oppfylt visjon. De er ikke blant de mest...
Eden’s Curse løftet vel ikke akkurat taket i Streets redaksjonen med noen av sine to foregående utgivelser, men samtidig må jeg legge til at ingen av disse utgivelsene var i nærheten av å være dårlige. Mitt største ankepunkt i forhold til dette bandet har vært at det låter i overkant glattpolert og dette gjør seg i stor grad gjeldende også på ’Trinity” selv om jeg aner en viss bevegelse...
At skrikevokal ikke er min kopp med te er vel ingen stor hemmelighet, og dermed kommer det vel heller ikke som noen stor overraskelse at ’Little south of zero’ aldri kommer til å bli blant de mest spilte utgivelsene her i gården. Når låtmaterialet i tillegg er rimelig tamt og forutsigbart så er det neimen ikke mye å skrive hjem om. I de mest melodiøse partiene (før vokalen kommer...
Code er et svensk/amerikansk hardrockprosjekt hvor Gregg Bissonette er det eneste navnet jeg drar kjensel av besetningen. Stilen er rimelig standard melodiøs hardrock som aldri klarer å fenge min oppmerksomhet i nevneverdig grad, til det er låtmaterialet alt for tamt og kjedelig. Musikerne er utvilsomt dyktige nok men så lenge ingen av låtene klarer å heve seg over det ordinære blir dette dessverre ikke mye å skrive hjem om....
Engelske Malefice (Som betyr noe slik som "en ond gjerning" på Norsk) har holdt det gående siden 2003, og er nå ute med album nummer to. Det starter riktig så aggressivt og brutalt, med bra driv og tekniske vendinger, vokalen er ok, men kansje litt vel mye over i "Core" land for min smak.(Hardcore, metalcore, whatever). Det hele roer seg så litt (bittelitt..) ned og blir mer melodiøst, med...
Da var tiden kommet for de svenske skjeggefiskene å avrunde tematikken rundt den rett så helsefarlige aktiviteten hovedpersonen deres bedriver og vi kommer inn i historien i det solen går ned. Vi skal ikke dvele ved oppramsing av inspirasjonskilder, men heller stadfeste at Beardfish såvisst har sin egen stemme innenfor det progressive segmentet, eller «rock med tendener mot det teatralske» som vokalist og multiinstrumentalist Rikard Sjöblom sier. ...