Most popular

Mutual Annihilation er Negative Creeps 3 album. Den består av ti thrash/hardcore låter av veldig god kvalitet, og kan godt sammenlignes med band som Hatebreed, The Haunted og heaven shall Burn selv om dette er bedre enn de nevnte band vil jeg si. Dette er hardt og brutalt, tidvis melodiøst, for det meste består musikken av kjappe riff men av og til går musikken over til å ligge i...

Nye undersjangre dukker stadig opp og i forbindelse med debutantene i svenske S:t Erik har Space Doom vært en yndet kategorisering. Og når sant skal sies gir det en god pekepinn på det soniske innholdet. Riffmessig havner de nok nærmere Stoner-paraplyen, men med en vokalist som har lært like mye av Black Sabbath som av Electric Wizard og en gjennomgående småpsykedelisk stemning à la Hawkwind blir det ufornuftig å...

“Lumikuuro” gestalter en bråte ubeskrivelig vakre partier og da spesielt de hvor pianoet står sentralt i både lydbilde og komposisjon. Musikerne har mange gode ideer som kommer til utrykk i flotte og spennende temaer og det hele er variert, rolig og stemningsfullt. Tankene mine vandrer mer enn en gang i løpet av skiva i retning av tyske Empyrium, uten at det dermed er snakk om en blåkopi. De har...

Siden sist har to av bandets medlemmer sluttet og tilbake står en sterk kvartett ledet av Ice Dale, som er ansvarlig for brorparten av musikken, og Toschie, som har skrevet all tekst. Det er fortsatt mulig å høre metallbakgrunnen til gutta i bandet, sjøl om den største forskjellen fra ”No Hay Banda” er fraværet av grunge og alternativ rock/metal. Dette årets produkt er mer rockorientert eller burde jeg kanskje...

Da “Fang Bang” dukket opp i postkassa mi fryktet jeg at jeg hadde noen lange timer i vente, og urettferdig som det er havnet den nederst i bunken. Det er lett å dømme et band man aldri har hørt om før på grunnlag av cover, bandnavn, låttitler osv. og sette et band i bås, og her var ”Fang Bang” på god vei inn i båsen merket ”crappy tenårings goth...

Eon fra Kristiansand profilerer seg som ett melodiøst death/trash band. Trash, kansje, death, definitivt ikke. Men det betyr ikke at det ikke er bra greier som serveres her. Bandet nevner Meshuggah, In Flames, Gojira og Nevermore som inspirasjonskilder, og musikalsk er det vel spesiellt kansje Nevermore som ligger nærmest av disse. Det er bra driv over det Eon leverer, variert og groovy med god tyngde. Vokalen er for det...

Insane Court ble dannet i Hellas i 2005 av Fotis Pindis, men etter litt omrokering i rekkene består de nå av to grekere og to tyskere. Utrykket deres er både ekstremt og melodiøst på samme tid og de har i grunn tilegnet seg et sound som ikke kan sies å rendyrke noen spesifikk sjanger. Vokalen peker i retning av Thrash og Hardcore, mens musikken drar mot Groove Metal og...

Alle gode ting er tre sier de og for amerikanske Rosetta stemmer dette godt. De to forrige skivene står trygt plassert i cd-hylla og er absolutt verdt å få med seg, men deres tredje nyvinning er nok et hakk eller to hvassere. Det er fortsatt atmosfærisk sludge det går i og noe særlig særpreg kan vi knappest prate om, men når plata er en fryd å lytte til fra...

En gang i blant er det deilig å bevege seg utenfor metallens grenser til noe litt mykere og mer melodiøst. KLIMT 1918 spiller en form for alternativ rock, eller indie for å bruke et litt mer utydelig begrep. Jeg hører krystallklare inspirasjoner fra 80-tallet hos KLIMT 1918, og de ligger helt klart på grensen av post-punk. Det er ganske så emosjonell musikk vi får høre fra italienerne, og det...

Metalcore er ikke akkurat en sjanger jeg er glad i, og jeg prøver å unngå så mye av det som mulig, Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro etter at jeg har lest baksiden av coveret. Jeg blir nemlig lovet et band som har fått nok av alle de uoriginale banda rundt omkring i verden, og som spiller en frisk blanding av Sørstatsmetal, post-hardcore og Rock’n’Roll. Jeg setter...