Most popular

Etter fem års stillhet er det nok engang duket for episk, pompøs eventyrmetall fra de britiske øyer i det Bal-Sagoth fullfører heksalogien de begynte med ”A black moon broods over Lemuria”, og de avslutter den med brask og bram, slik kun Bal-Sagoth kan gjøre det. Hvem kan vel egentlig skilte med metal som er like storslått, men samtidig såpass ekstrem? Det er nemlig dette som er det unike med...

Jasså, var det tia for å reutgi debuten til disse hasjelskende ekstremistene altså? Dette bandet har alltid vært et av-og-på band for min del og især denne skiva. Av og til rådigger jeg det, mens andre ganger fører musikken bare til skallebank. Det var med denne skiva at begrepet «Hydro Grind» ble introdusert, som er CC-versjonen av Grindcore med en viss prosentandel ulovlige stimuli. Skiva er ekstrem som faen...

Puh, denne anmeldelsen satt jammen meg langt inne. Etter de fem første gjennomhøringene var det bare ei låt som hadde festet seg, nemlig den horrorfiserte ”The Descent”. En liten, intrumental sak hvor fokuset ligger på et kløktig og velkomponert pianoarrangement. Jeg ville ikke blitt forbløffet om denne geniale snutten egentlig befant seg på et Devil Doll-album. Den fungerer i praksis som en slags opptakt/intro til det neste sporet (og...

Black Label Society ble dannet i 1998 av zakk Wylde, gitar virtuosen som i en alder av 19år ble håndplukket av selveste Ozzy Osbourne til å fylle tomrommet etter slike renommerte gitarister som Tony Iommi, Randy Rhoads og Jake E Lee. Dette gjorde han mens han beholdt sin plass som Ozzy’s ledende gitarist. På platen står han for vokal, piano, gitar, noe bass og mesteparten av låt skrivingen. Med...

Jeg har egentlig aldri hatt noe "religiøst" forhold til dette bandet, selv om jeg har stor sans for mye av det de ga ut på åttitallet. Nettopp dette gjør det kanskje enklere for meg å svelge dette albumet enn hva tilfellet er for mange av die-hard fansen. En god del endringer er foretatt i besetningen og det er kun Kurdt Vanderhoof og Kirk Arrington som er igjen av originalbesetningen....

Etter å ha gitt denne skiva noen runder i spilleren har inntrykkene etter hvert begynt å feste seg, og disse er mildt sagt delte. Det er nemlig sider ved denne utgivelsen jeg liker meget godt, men det er dessverre også ting jeg i langt mindre grad setter pris på. På den positive siden kan det instrumentale fremheves. Kombinasjonen av klassisk musikk og progressiv metal med utstrakt bruk av piano,...

God gammeldags Thrash metal er aldri å forakte, og det er det Speed/Kill/Hate spiller, i hvert fall er det de de selv mener de gjør, og jeg kan vel si at det stemmer, til en viss grad. Bandet berstår for det meste av bandmedlemmer fra Overkill bortsett fra vokalisten som er tidligere Anger on Anger medlem. Albumet har mange gode låter, og er bygd opp av mange gode partier...

Jeg kjenner ikke noe til dette bandets tidligere bragder, men så vidt jeg har skjønt er ‘Of decay and desire’ deres fjerde studioskive. Basisen i musikken er relativt tradisjonell heavy metal, men lydbildet har ofte et småmelankolsk preg over seg. Musikken er melodiøs og stemningsfull og låtmaerialet holder bra standard. Jeg måtte bruke litt tid for å få tak på vokalen, men etter hvert synes jeg at den kler...

En solid dose teknisk death metal sier denne anmelderen sjelden nei takk til, og kanadiske Augury serverer som forventet sin death metal med stor overbevisning og utviser tekniske ferdigheter som det bare er å ta av seg hatten for. Låtmaterialet kunne nok med fordel vært hakket vassere, så på det området har Augury fortsatt en vei å gå men de er samtidig farlig nær ved å begå noe virkelig...

Metal Blade har i det siste signert en del metalcore band og If Hope Dies tredje full-lengder Life In Ruin er akkurat dette. Sjangeren metalcore er en blanding av thrash/speed metal med hardcore vocal. Trommingen varierer ifra dobbelbass til tradisjonell heavy beat. Jeg er ingen stor fan av dette, det smaker hverken fugl eller fisk. Life In Ruin er langt ifra noen dårlig metal skive, velspilt og et par...