Most popular

Det hjelper lite at Anathema, Antimatter og Aftermath (Angelic er en underlabel av dem) har sine beskyttende vinger over Leafblade, for makan til traurig og sidrompa "kontemplativ" akustisk rock er det lenge siden jeg har vært borti. For å holde vinklingen sånn noenlunde positiv vil jeg fremheve spor 4, 5 og 8. Her er alt som mangler i de resterende åtte låtene på plass: snev av idérikdom, fyldigere arrangementer,...

Nå må da polske Azarath stå foran et gjennombrudd snart? Kvalitetsmessig er de helt oppe i elitesjiktet og det er ingenting som tilsier at de burde leve i skyggen av hverken Vader, Decapitated, Behemoth eller Hate. Det er selvfølgelig Death Metal det går i og som alltid med polske band er det særdeles mørkt og brutalt. Produksjonen er kraftfull og prioritering mellom skitten/klar lyd må sies å være optimal...

grind/death metal med Napalm death som inspirasjonkilde sier vel sitt om Mistress. In disgust We Trust er et bra album. Mye tøff riffing til tider, og også veldig punk inspirert til tider, som i dette tilfellet bare kan anses som et pluss. Verdt å sjekke ut fordi som liker nevnte sjanger. Diskografi: 'In disgust we trust' 2005 'The Chronovisor' 2003 ...

Skrekk og gru. Sør Amerikansk undergrunn black metal, fra Chile for å være helt presis. Hørt det før . . . . ? Styr unna.   Diskografi: Atrabilis 2008

Hvorfor, hvorfor, hvorfor!? Hvorfor har dere radbrekket “Little Wing” og “Strawberry Fields Fovever”!? Å synge dem på gebrokkent engelsk er ikke å vise dem respekt og arrangementene er på toppen av det hele grusomme! Dette blir dere aldri tilgitt for. – I tillegg får du et idiotisk bandbilde, tre versjoner av deres egen ”Casilda’s Song” (hvorav den ene et liveopptak på cd-rom) og et siste spor kalt ”Human”, en...

Band med kvinnelige vokalister er big business for plateselskap verden over, av ukjent årsak. Når man i tillegg har en rocka dame ved mikrofonen, med en stemme som er svært lik Ann Wilson i Heart, med et spekter som varierer fra det helt sarte til det virkelig kraftfulle, ja da må man vel ha skutt gullfuglen? Vel, Dante Fox har eksistert i 18 år snart og gitt ut kun...

Code of Perfection er det nye bandet til gitarist og tidligere Demon Drive medlem Thorsten Koehne. Det er stort sett instrumentale prog låter vi snakker om på COP’s debut, ala Satriani, men det sniker seg også inn vokal på et par-tre låter. Skiva har definitivt sine gode øyeblikk og innimellom er det riktig interessant, men for det meste blir det for mye ”flinkis” spilling uten det lille ekstra. For...

Denne bulgarske trioen har fått den tvilsomme æren av å ha kreert et av de tre verste albumene jeg har hørt så langt i år og av de to andre var det ene en reutgivelse og det andre innenfor en sjanger jeg vanligvis ikke befinner meg. Altså er det 18 (!) minutter lange «Insemination» det absolutte bunnsop av årets utgivelser. De presenterer åtte låter som i gjennomsnitt varer rett...

Etter at Layne Staley gikk bort i 2002 hadde vel de fleste regnet med at Alice in Chains var en saga blott for evig og alltid. At det da plutselig dukket opp en nytt album var både gledelig og uventet. Sist studioalbum må vi helt tilbake til 1995 for å finne, og fuglene skal vite at det har rent mye musikalsk vann siden da. Plata havnet i spilleren uten...

Det er vel noe sånt som et par og tjue år siden dette bandet ga meg et eksemplar av debutskiva si på vinyl, utgitt på Medicine Records. Kunne sikkert fått gode penger for den skiva i dag om jeg ville selge den men det er nå en helt annen historie. Tiden flyr skremmende fort men Backsteet Girls består og er her ute med sitt tolvte album hvis man teller...