Most popular

Darkwater er et nytt bekjentskap fra søta bror og ‘Calling the earth to witness’ er bandets første studioalbum. Stilen er progressiv metal av den melodiøse sorten og Darkwater fikser denne type musikk på utmerket vis. Skiva er velsignet med meget god produksjon, miksingen har Peter Saether (Act, Skyfire) stått for mens mastringen ble gjort av Göran Finnberg i Mastering Room (In Flames, The Haunted, Dark Tranquillity). Materialet på ’Calling...

Satyricon høster stor oppmerksomhet i media for tiden, med radio- og tv spilling, innpass på VG lista og ellers stor oppmerksomhet i aviser rundt om i landet. Så kan man spørre seg hvorfor et black metal band får slik oppmerksomhet når man vet at begrepet black metal tidligere har vært bortimot tabu i norsk media. Er dette et bevis på hvor stor innflytelse et selskap som EMI har, eller...

Spanske Rhino måtte bytte navn på grunn av rettighetsproblemer, men var ikke snauere enn at de tok tyren ved hornet (bokstavelig talt). Bandet er et nytt bekjentskap for min del og timene som har blitt brukt på å dykke ned i deres Doom-influerte Stoner Metal har vært riktig så fornøyelige. Lydbildet er tungt og svært, med gitarspilling som av og til høres ut som Thrash på halvt tempo. Bandets...

Forrige gang polske Trauma figurerte i cd-spilleren var rundt årtusenskiftet. Da var det småteknisk og melodiøs Death Metal som var tingen, men maktet ikke da å engasjere i særlig stor grad. Melodi og tekniske ferdigheter er fortsatt viktige ingredienser for bandet i 2010, men de har definitivt tatt et skritt i en mer brutal og moderne retning, og det har gjort dem godt. Her er det mye fete riff...

Cloven Hoof tilhører den nærmest egne genren ”New Wawe Of British Heavy Metal” som hadde sin storhetstid på 70 og 80-tallet. Cloven Hoof ble dannet i 1979 og ga ut 4 studioalbum før de gikk hver sin vei i 1990. Nå er de altså tilbake igjen, med håp om et vellykket comeback med albumet ”Eye of the Sun”. Det overrasker meg litt at skiva har et såpass moderne lydbilde,...

Falconer leverte en fantastisk debutskive for et års tid siden, og nå er altså den etterlengtede oppfølgeren klar. For de som ikke kjenner til dette bandet fra før kan jeg jo nevne at det dreier seg om tradisjonell heavy metal med klare influenser fra folkemusikken. Bandets styrke ligger utvilsomt i låtmaterialet som er imponerende sterkt. I tillegg er Mathias Blad en glimrende vokalist, som med sin musicalbakgrunn gir Falconers...

Shait! Det ringer og lyder storhet av det jeg hører her. Er som å være tilbake på gutterommet med broderns musikkbibliotek, en eller annen gang før videregående, servert som styggfin musikk - akkurat høyt nok til å ikke bli ofre for foreldregenerasjonens heller lunkne mottagelse av høy, gutteral støy. Jeg bruker endel gjennomlyttinger for å klare å bestemme meg for hva jeg synes om denne, det lukta litt strømlinje...

Saxon var en kjærkommen favoritt her i gården gjennom første halvdel av åttitallet, men etter ’Rock the nations’ mistet jeg mye av interessen for dette bandet og har således svært begrenset kjennskap til den senere diskografien. Det blir derfor nesten litt meningsløst å skulle anmelde en reutgivelse av en skive som opprinnelig så dagens lys i 1995. I følge Biff Byford himself var ’Dogs of war’ bandets første steg...

Den russiske duoen har et godt grep på låtskrivingen og hvordan man skal få Funeral Doom til å være både dunkel og suggererende. Det er bare tre spor her, men skiva varer rett over timen, så en forkjærlighet for lange låter er et must før du gir deg i kast med «Nachalo». Vokalen er slik den bør være: surklende og grunnvollristende og helt umulig å dechiffrere. Musikkmessig syns jeg...

Dette er første gangen jeg anmelder en samleskive med mange forskjellige band, og det var, for å være helt ærlig, en aldri så liten utfordring. På slike skiver vil det alltid være noen bra låter, og noen ikke fullt så bra låter. Det hele er altså en tributt til ULVER, utført av mer eller mindre ukjente band, og konseptet er å framføre musikken deres på en ny måte. Skiva...