Most popular

Chilenske Mar de Grises har holdt det gående siden 2000, men det er først nå at de streifer mine ører. Ved å sjekke litt rundt forbi dukker ordene «melodic», «doom», «death», og «metal» hyppig opp og skepsisen før skiva går i spilleren eskalerer. Og joda, her går det i Death/Doom – lettere inspirert av den britiske scenen på 90-tallet – men det er heldigvis bare halve sannheten! De åtte...

Det visuelle uttrykket og innpakningen til norske Detritivore er det intet å utsette på. De har et diabolsk og okkult preg ved seg som absolutt er innbydende. Dessverre er ikke musikken like interessant. Kall det en kollasj av Drone og Ambient med få elementer og enkle strukturer. De melodiske motivene som presenteres på gitar er simple og minner til tider om demoskisser tatt opp på kassettspiller. Repetisjon er også...

Det norske rockebandet Upskirts er et utspring fra et Turboneger coverband som ble startet av Jack (gitar) og Haffy (vokal). Bandet selv sier at musikken deres er for fulle folk, og etter et par gjennomhøringer av ”Sidewalk Susie”, en EP bestående av 5 egenkomponerte låter, må jeg si meg helt enig i det. Upskirts spiller rå og ærlig rock, ala Turboneger, Gluecifer, Amulet, JR Ewing etc. Og de gjør...

Pure Reason Revolution var for mitt vedkommende et så langt ubeskrevet blad, slik at jeg søkte opp litt informasjon før første gjennomhøring. Wikipedia kan blant annet fortelle at bandet ble født i 2003 da medlemmene studerte ved Universitetet i Westminster. Musikken deres ble beskrevet som en form for alternativ prog rock. Greit nok. Overraskelsen var derfor stor da jeg hørte hva ”Amor Vincit Omnia” virkelig inneholdt. En irriterende elektronisk...

Kailash har gått gjennom mange faser før de fant sin endelig form for noen år siden. På grunn av manglende promoskriv ble det besøk til både hjemmeside og bandside på metal-archives og der beskrives den italienske trioen som eksperimentell progressiv metal og avantgarde black metal. Gjett om det umiddelbart ble ryddet plass i cd-spilleren for «Past Changing Fast»! (Det hender at bandet gåes nærmere i sømmene før plata avspilles.)...

Med en fortid som gitarist i Thin Lizzy og Motorhead skulle en nærmere introduksjon av Brian Robertson være overflødig. ’Diamonds And Dirt’ er imidlertid hans første utgivelse under eget navn og med på laget har han fått blant andre Ian Haugland (Europe), Nalle Påhlsson (Treat) og Leif Sundin (eks. MSG). Låtmaterialet på ’Diamonds And Dirt’ er i all hovedsak hentet fra gamle taper med komposisjoner som Brian har snekret...

Som tittelen tilsier(Piece II) så er Fragment den Irske kvintetten Chosen sin andre Ep/Demo. Ved første øyekast av Cover, band- og skive- navn, gir dette meg assosiasjoner mot noe progressivt, men det ble vel ikke helt som forventet selv om de progressive elementene i Chosen’s musikk absolutt er tilstede. Med det sagt er det ingen lett oppgave å plassere Chosen i en bestemt genre, her lekes det villig og...

Endelig kom det en plate som gir meg frysninger på ryggen igjen! My dying brides nye plate er en ny pilar i doom historien. Den er perfekt balansert mellom det melankolske og det brutale. Stemningen er skummel og deilig gjennom alle de 8 låtene, på til sammen 59minutter. Låta ”Catherine Blake” er min personlige favoritt, dette pga at det er denne som har det mest brutale partiet av alle...

Milan Polak er kansje best kjent for sine ferdigheter med gitaren, men mannen synger altså også, og her er oppfølgeren til første soloalbum med vokal. ('Straight', 2007)Denne fikk ikke akkurat strålende kritikk her hos oss, mulig det var på grunn av coveret (sjekk selv...), for fakta er at 'Murphy's Law' nok er midt i blinken for alle som liker melodiøs hardrock. Ikke bare synger han bra, som gitarist er...

Industrial-elektronika-ensemblet Das Ich har holdt det gående i 17 år nå, og dette er deres attende utgivelse siden debuten med ”Satanische Verse” i 1990. Bandet har med tid og stunder oppnådd en god del kredibilitet i elektrogoth-miljøer, med sin dystre, kvasisymfoniske musikk. Ut fra min tidligere kjennskap til Das Ich, mente jeg å huske at bandet var betraktelig mer dystert enn hva som er tilfellet på ”Cabaret”. Som tittelen...