Most popular

Disse Danske unge herrene var for meg helt ukjente, men de låter slettes ikke verst. De spiller en form for hardcore/progressive thrash metal, og her er det masse er synes er steintøft, for eksempel de tunge gitarene og til tider vokalen. Vokalisten her varierer en god del, noe som selvsagt er helt supert, men alt fungerer ikke like bra. Han har en stil som likner litt på Phil Anselmo...

Foruten å være med i Kamelot og Doro er Tyske Oliver Palotai også grunnleggeren og hovedmannen bak bandet Sons Of Season, og 'Gods Of Vermin' er deres første album etter at de startet opp i 2007. Samtlige medlemmer er fra Tyskland, og alle har bakgrunn fra forskjellige mer eller mindre kjente band i hjemlandet. Musikken ligger ikke overraskende ganske tett opp mot det Kamelot driver på med, det er...

Yes, er du klar for en drøy halvtime med fengende Black Sabbath-dyrking? I såfall bør denne amerikanske kvartetten definitivt falle i smak. Det er helst vokalen som trekker i retning av Sabbath på syttitallet, for riffene er mer Stoner- og Southern Rock-inspirert enn hva riffmeister Iommi pleide å diske opp med. Lyden er herlig retro og låter fullstendig autentisk. Bassen har også fått plass i lydbildet som pådriver og...

Ei ny skive av dette bandkonglomeratet fordrer at man er innstilt på det meste og åpen for hva enn de har satt seg fore å presentere, innen sitt soniske univers. For bedre å kunne forstå hvordan de endte opp med ”The Bedlam in Goliath” kan det være fruktbart å gå ett album tilbake, til det sterkt undervurderte og oversette ”Amputechture”, hvor kimen til en del av det som skjer...

Det var med skrekkblandet fryd jeg puttet denne skiva inn i cd-spilleren første gang, for her snakker vi et band som har etterlatt seg uslettelige inntrykk hos undertegnede gjennom hele 80-tallet og som trygt kan sies å være blant mine absolutte favorittband gjennom tidene. Frykten lå selvfølgelig i det faktum at det er et Accept uten UDO som slipper ’Blood Of The Nations’ og sist bandet forsøkte seg på...

Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd det var Dimmu Borgir som strømmet ut av høytalerene mine fra denne EP'en. Egentlig liten vits å forklare opp og ned hva musikk dette er, mektig symfonisk black metal med noe clean vokal, og det hele er tatt rett ut av læreboka. Men det er en stor, stor forskjell her. Der Shagrath og hans muntre menn kjører på med sitt korstog...

Dette kan vel sees på som det endelige punktum for de finske Doom Metal-veteranene i Reverend Bizarre. De la inn årene i 2006 etter elleve års tjeneste, uten å helt oppfylle det planlagte løpet som de hadde pønsket ut for bandet (de skulle egentlig slippe fem fullengdere, men det ble altså «bare» tre). Dette er med andre ord ikke et vanlig studioalbum, med en samling av «rarieteter», dvs her...

Votum ble unnfanget i 2003, men gjennomgikk en betydelig omstilling i sammensetning og stil i 2006. Iflg. presseskrivet har denne nye retningen en mer progressiv tilnærming enn den opprinnelige. Time must have a stop er Votums plate debut, og som jeg så vidt har vært inne på handler det om progressiv metal. Vel og merke er dette Nutrilett utgaven av progressiv metal. Elementene er der, uten at det er...

Ikke den mest spennende EP-en på markedet og heller ikke noe som er verdt å bruke tid på. Her går det i simplistisk black metal med tørr lyd og enkelte thrash-elementer i riffingen. Tempoet ligger litt bakpå og i tospann med ekstremt lite oppfinnsomme riff blir dette fort en forglemmelig affære. Pluss noteres dog i margen for stemningen på spor 2, men ellers er det altså lite å være...

Det er fire år siden forrige studioslipp fra dette greske bandet. En periode som må sees på som en liten evighet innen musikkindustrien, men som ikke er allverdens når du spiller Stoner-influert Hard Rock slik som dette bandet gjør. Her er det enkle og fengende riff som står i sentrum og en vokalist som garantert har plukket opp en ting eller to fra Ozzy, uten at vi har med...