Most popular

Martriden spiller en blanding av black og death metal med referanser til Emperor og Opeth. Store ord, og man får naturligvis forventninger om store ting når debut albumet til Amerikanerene legges I cd skuffa. Og det som strømmer ut fra høytalerene er slettes ikke verst. Gutta varmet opp for mektige Emperor ifjor på deres konserter I Chichago og LA, og musikalsk ligger de nok kansje nærmere disse og Immortal...

Enhver anmelder som hevder at det visuelle er av mindre betydning er full av bullshit. Heldigvis har Metherra forstått dette, noe som demoen deres vitner om. De er et nytt band fra Norge, dannet sent i 2005 på Lillehammer, men har nå flyttet til Trondheim grunnet studier og generell misnøye med hjembyen. De planla og spille inn fire sanger, men tid og penger flyr fort avgårde så de rakk...

Man kan vel fint kalle de sveitiske “gutta” i Krokus for gamlinger uten at noen vil bli fornærmet av den grunn. For dess mer imponerende er det at de stadig holder stand, etter 30 år på topp i hardrock inustrien. Og her snakker vi hardrock av ypperste merke! ”Hellraiser” sparkes i gang med låta med samme navn som er en meget sterk åpningslåt, fortsetter i over 50 minutter med...

Return of pride er på ingen måte et banebrytende album på den store metal himmelen. Det betyr ikke av den grunn, at det ikke er verdt å sjekke ut. Spesiellt om du er en hengiven Lion fan. Return of pride er sannsynligvis innom de fleste banale metaforer og skildringer en kan tenke seg innen heavy metal, men får stort pluss for fiffige (og veldig Lion) gitar-riff, samt en som...

Green Carnation’s The Acoustic Verses kommer med nye utfordringer til sine fans og har som tittelen tilsier en akustisk tilnærning, hvor essensen er fullstendig nedstrippede låter av lett progressiv Rock karakter med et nesten visepoppet preg. Låtene er veldig atmosfæriske og melankolske. Det hele er så rolig og flott at en kunne nesten blitt religiøs av mindre, gir ikke dette ro og sjelefred har du nok satt skiva i...

Poison The Well har holdt det gående siden 1997 likevel er det band jeg ikke kjente til annet enn av navnet før jeg fikk The Opposite of December inn til anmelding. Det er noe jeg nå kommer til å endre på! Poison The Well gjør hardcore/emo, og det gjør de godt! Låtene er deilig varierte fra tunge illsinte partier med Jeffrey Moreira’s skrik om pinsel og lidelse, til varme...

Djeveldyrkerene fra Singapore har dyrket satan og laget musikk i over 20 år nå, og har i løpet av den tiden gitt ut 7 fullengdere, 'Worshippers Of The Seventh Tyranny' inkludert. Her går det i en blanding av black, death og thrash, og det i et heseblesende tempo, avbrutt av litt groove her og der, samt noen mer seige og langdryge partier. Var ikke allverden imponert forrige gang jeg...

Atter en gang skal vi returnere til fransk jord og denne gangen er det første livstegn fra Helel (hebraisk for Lucifer, for den som måtte lure) som skal overværes. De har bare holdt på siden 2007, men allerede på denne EP-en leverer de stilsikker og industriell Black Metal. Samtlige fire spor er sterkt preget av de programmerte trommene, så hvis dette «instrumentet» byr deg imot er ikke dette musikk...

Nok et nytt bekjentskap for meg, og det er jo alltid spennende. Vertigo leverer her melodiøs hardrock i gode porsjoner og det er rett og slett veldig lovende. MEN, mye av det gode inntrykket ødelegges av en RÅTTEN produksjon! Spesielt trommene låter fryktelig, noen må ha hatt hastverk her eller vært preget av hørselssvikt. Man kan ikke seriøst mene alvor med dette, jeg trodde det bare var noe Metallica...

Jeg tror ikke det befinner seg et eneste livealbum blant mine utallige favorittplater. Herrene John Wetton og Geoffrey Downes kommer ikke til å endre noenting på det faktum, bare så det var sagt. Fremførelsen og instrumenttrakteringen på cden er lytefri, men når ble det selve definisjonen på ei brilliant skive (eller en konsert som i dette tilfellet)? Jeg kjenner ikke de nevnte herrers tidligere meritter (da jeg ikke drar...