Most popular

Italienske Frontiers synes å ha spesialisert seg på å blåse nytt liv i gamle storheten og denne gangen er det Uriah Heep som står for tur. Gitarist Mick Box som var med på å starte bandet tilbake i 1969 har klart å holde liv i bandet selv om bandets storhetstid var over da David Byron og Ken Hensley takket for seg. Etter mange utskiftninger innledningsvis har Mick opprettholdt en...

Elis er omsider ute med sitt fjerde album, etter at deres sympatiske vokalist Sabine Dunser (R.I.P) gikk bort i 2006. Den nye damen som står bak mikrofonen heter Sandra Schleret, og har en noe dypere stemme enn Sabine hadde. Hun er ganske annerledes i utrykket, og bra er det, men noe felles har de likevel. Det høres ut som om Sandra har hørt litt på Sabine, fordi måten enkelte...

Rampart fra Bulgaria ga i 2008 ut singelen 'Warriors', som ikke var altfor imponerende. Nå derimot er bandet ute med sin første fullengder, 'Voice Of The Wilderness', og selv om sangene fra singelen også er å finne her, synes jeg allikevel det har hevet seg et par hakk. Musikken er en litt mer rå og upolert utgave av band som Gamma Ray, Helloween og Running Wild, med en feminin...

Melodiøs progmetal med Ray Alder lignende vokal, liker vi det? Selvfølgelig gjør vi det. Denne minner til tider også ganske mye om Redemption, både musikalsk og som nevnt vokal. Var faktisk den promoen jeg hørte sist på denne gangen, coveret lovet ikke akkurat gull og grønne skoger. Men dette er rett og slett meget bra, Finnene startet opprinnelig opp som ett trash band, men forandret senere retning mot det...

Kan i farta ikke erindre å ha vært borti denne amerikanske trioen tidligere til tross for at dette er deres tredje fullengder. Debuten ’Crucify.Kill.Rot’ ble sluppet via Siege Of Amida records i 2007 før Metal Blade innlemmet bandet i sine rekker og ga ut oppfølgeren ’The Resting Sonata’ i 2009. Det er brutal death metal som står på programmet, det pøses på med heftige blast hele veien men bandet...

Dette er da strengt tatt helt på grensen av hva som bør anmeldes på denne websiden? Her prater vi om rocka, countryfisert pop med vekt på produksjon og arrangementer og en teft for å lage utrolig irriterende refrenger. Disse kanadierene har allerede solgt til gull i hjemlandet sitt og er spådd en lysende internasjonal karriere. Grammy-vinnende produsent Jack Douglas har sørget for at dette har blitt rett så tannløst...

Ser man det ja, det er overraskende friske takter disse portugiserne viser på sitt debutalbum. Vi snakker om melodiøs metal med kvinnelig vokal, en velbrukt oppskrift med andre ord men så lenge den serveres med slik overbevisning er det helt greit for meg. Musikken har en lett progressiv oppbygning, mens vokalist Rubys stemme gir det hele et vist melankolsk og smågotisk preg. Sistnevnte har for øvrig en meget god...

Tja, hva skal man så si om dette da? Tittelen sier vel i grunnen det meste skulle jeg mene. Dette er i alle fall den første av en serie utgivelser fra Peaceville Records hvor den godeste Fenriz (Darkthrone) presenterer sine egne favoritter innen old-school black metal. Hvor mye en utgivelse som dette har for seg kan sikkert diskuteres i det vide og det brede, men for oss som i...

Den gradvise utviklingen av bandets egenpatenterte Razorgrind i retning av groovy Death Metal fortsetter på deres femte fullengder. For hver skive siden debuten har låtene blitt lengre, det har blitt færre av dem på hvert album og de har tonet ned den spastiske og intense vibben som Grindcore vanligvis byr på. «Hypomaniac» er av den grunn deres mest rocka og groovy plate så langt i karrieren. Det betyr ikke...

Ojsann, dette var sannelig litt av en overraskelse. Etter hva jeg klarer å tyde ut fra bookleten kommer dette bandet fra Latvia, og det er i så fall de første metal bandet jeg har vært borti fra de traktene. Vi snakker om teknisk, melodiøs og storslagen black metal fremført av musikere som definitivt må ha studert sitt fag. Det høres på måten låtene er arrangert, overgangene, melodilinjene. I det...