Most popular

Ikke verst, Napalm. Nå er det bare voice-over på syv av ti spor. Det må jo kunne kalles en forbedring. Dessverre hjelper det fint lite når de tre ubesudlede sporene byr på sær bedriten ompa-folk metal. Nei, spar meg.   Diskografi: Walhalla Wacht 2008 De Strijdlust is Geboren 2005  

Debuten fra disse italienske herrer falt meget godt i smak her i gården og nå er de igjen klare med en ny dose musikk som stilmessig vandrer i grensetraktene mellom melodiøs power metal og progressiv metal. Fans av band som for eksempel Symphony X og våre egne Circus Maximus bør absolutt kjenne sin besøkelsestid og sjekke ut Pathosray. Musikalsk sett er det ingen voldsomme endringer å spore fra debuten...

Supared er det nye tilholdsstedet til ex-Helloween frontmann (og sjefsvokalist) Michael Kiske. Det har ikke vært så veldig mye metalpreg over soloskivene som kom etter at Kiske forlot Helloween. Nå har han skrapt sammen et band men det er fremdeles ikke mye som minner om metal. Moderne rock/hardrock må vel være en grei beskrivelse. Det er i og for seg greie låter vi får servert, men skuffelsen er likevel...

Hvis du ikke liker Genesis sin musikk fra 70 tallet kan du bare hoppe over denne anmeldelsen med en gang. Liker du derimot musikken kan du egentlig også hoppe over anmeldelsen, kaste fra deg alt du har i hendene og finne ut hvor du kan få tak i albumet på raskest mulig måte. Dette er nemlig musikk som lett kunne vært utgitt av nevnte band under disses storhetstid. Vokalisten...

Norske Mongo Ninja består av en del profilerte musikere fra musikkscenen i Oslo, uten at vi skal nevne navn her. Etter å ha lest presseskrivet ble grinebiteren i meg ekstremt forutinntatt og bombesikker på at disse karene neppe hadde fått kontrakt om det ikke var for de kjente fjesene. Her skulle det slaktes over en lav sandal og det særdeles nådeløst. Men så var det litt kult likevel og...

’Caught in a wheel’ er strengt tatt ingen ny utgivelse, den så dagens lys i 2007, men siden den av en eller annen grunn ikke har funnet veien til vår redaksjon før nå tar vi den likevel med. ’Elenium’ er finske og har en fullengder på samvittigheten i forkant av denne. Stilenmessig hører bandet inn under sjangeren melodiøs death metal, men jeg føler likevel at de har funnet sin...

Teknisk melodiøs death metal fra Italia, med kvinnelig vokal, og tenker du da at dette sikkert minner om Arch Enemy, ja da har du aldeles rett. Foruten vokalen ligger altså også musikken i samme gate som nevnte band, men vipper også mot mer progressive og tekniske band, deriblant Death og Edge Of Sanity, og til og med Dream Theater, og deres mer tyngre materiale. Bandet er samspillte så det...

La oss bare slå fast med en gang at navnets betydning er adskillig kulere enn de assosiasjoner jeg får når jeg ser/leser det (de som kjenner frasen «jeg har en plan» skjønner hva jeg sikter til). Sånn, da var det ute av verden og vi kan igangsette dissekeringen av denne tyske trioens siste verk. Det er en aktiv gjeng vi snakker om her, som også har sitt virke i...

Sadus er et band jeg egentlig aldri har hatt noe spesielt forhold til selv om deres historie strekker seg helt tilbake til midten av åttitallet. Drøyt åtte år har gått siden forrige studioalbum så dagens lys men hå har altså Steve DiGiorgio, Darren Travis og Jon Allen fått ut fingeren og trommet sammen et nytt album. Stilen er fortsatt teknisk thrash metal fremført av særdeles kompetente musikere. Både lyd...

Svenske Rutthna er etter hva jeg kan skjønne et forholdsvis nytt prosjekt satt igang av J. Kristensson fra Thyrfing. Han fikk senere med seg D. Ekdahl fra Raise Hell på trommer. Musikken er black metal og veldig god black metal også, ihvertfall etter undertegnedes mening. Det ligger en mørk stemning over skiva, som alltid burde være tilstedeværende i black metal. Men Rutthna byr også på noen melodiske elementer i...