Most popular

Første riffet er ikke ferdig før jeg skjønner at dette er ei plate etter min smak. Inspirerende, kreativt og passe prog harmonica metal. Lekent tar gitarist Gustavo Barros og resten av Tempestt meg med på en reise. En reise som holder meg forført fra påstigning, til jeg beklageligvis må erkjenne at reisen er over. Allerede på track 3 "A life's alibi" er forelskelsen komplett, og jeg vet at Tempestt...

Atrox historie strekker seg såpass langt tilbake som til 1988. I de tidlige dager var musikken temmelig doom/death orientert, mens bandet i dag fremstår som noe ganske annet. Plateselskapet beskriver stilen som progressiv schizo metal og det er i og for seg en ganske dekkende beskrivelse. Jeg har dessverre ikke fått med meg dette bandets tidligere utgivelser, men jeg kan i alle fall skrive under på at det er...

Som den store fan jeg er av Arjen Luccasen, og da spesielt med tanke på det han har gjort med Ayreon, har jeg lenge lurt på hvordan noe slikt ville fungere live. Her er endelig svaret, sju år etter at ’The final experiment’ slo fullstendig knockout på meg, tar Arjen med seg musikken ut på veien for å gjøre en miniturne. Riktig nok fremføres dette under Star One navnet,...

Det har dukket opp endel godbiter på tampen av dette året, og ‘Intervening Coma-Celebration’ føyer seg glatt inn i rekken av disse. Grand Alchemist har holdt på mer eller mindre siden 1995, og hadde noen demoer på samvittigheten før de i februar i år ble plukket opp av den portugisiske labelen Sound Riot. ’Intervening Coma-Celebration’ er en oppsiktsvekkende bra debutskive, og definitivt blant årets beste black metal utgivelser. Stilmessig...

Førsteopplaget til denne CD-en var så strengt begrenset at Moribund så seg nødt til å trykke den opp å nytt, med bonusspor og ny coverkunst. Det er bare et par år siden den ble sluppet (2006) og da som nå er det atmosfærisk black metal med doom-elementer det dreier seg om. Det er rolig, melankolsk og dystert og stemning betyr langt mer enn tempo. ”Monument” ligger nært opptil det...

Urgehal feirer sitt femtenårsjubiléum i år og i den forbindelse har de valgt å gi ut et samlealbum med diverse snadder. Fem av de ni sporene er tidligere upubliserte og de resterende er hentet fra splittsingler og tributealbum de har deltatt på. Du får med en tjukk booklet proppet med nye og gamle bilder, fullstendige tekster og et overblikk over deres samlede diskografi. Produksjonen er klar og kraftfull og...

Jada, jævla fett når plateselskapet deler opp låter i tusenogfjorten forskjellige deler for at ting ikke skal spres. Jeg får ikke med meg låtskifter, men det jeg får med meg er en sterk følelse av skepsisme. Jeg stiller meg selv spørsmålet; hvorfor skulle vel noen ha lyst til å dele dette makkverket på internettet? Dette er så jævli kjedelig at jeg til og med banner i anmeldelsen. Moderne skitmetal...

Det er alltid morsomt når Italia kommer på banen innen metal. Nalvage nok et nytt bekjentskap fra det pizza spisende landet. Bandet spilte inn en promo i 2002 som kun ble sendt ut til potensielle spillesteder med mål om å dra i land flest mulig spillejobber. Nå er de på farten igjen med en demo som har fått tittelen ’Idiosyncratical Armageddon’. Stilen er en blanding av melodiøs death metal...

Eisheilig er tyske og spiller det de selv beskriver som atmosfærisk og mørk rock. Tekstene fremføres på morsmålet. Det nærmeste jeg kan komme noe å sammenligne dette med må bli Die Appocalyptischen Reiter, selv om dette foreløpig ikke er av samme klasse. Låtene er stemningsfulle og på ingen måte dårlige, men det blir litt for tamt og anonymt i det lange løp. Men er du i det melankolske hjørnet...

Forrige skive til italienerne var en real oppvisning i hurtig og blasfemisk black metal, men med finjusterte nyanser som det tok noen lyttinger for å oppdage. Årets nyvinning fortsetter i samme spor, men de låter uten tvil mer rasende enn noen gang. Intensiteten er det intet å utsette på, ei heller oppriktigheten i låtmaterialet. Lyrisk sett dreier det seg om diverse personer som har hatt en viktig rolle i...