Most popular

Det er en EP dette snodige russiske bandet her frister med som en appetittveker til fullengderen som kommer på sensommeren. Jeg kan vel ikke med hånda på hjertet si at appetitten ble vesentlig skjerpet etter å ha hørt dette her og jeg var veldig nær ved å gi opp etter de to første sporene som ga meg en nærmest dødelig overdose med dragspel, ompa ompa, trallala og fandens oldemor....

Akercocke er et av de virkelig inspirerende og karakteristiske bandene innenfor death metallens grenser. Siden deres debut i 1999 har de tråkket opp en sti så unik og uforlignelig at de eneste virkelig konkurrentene til Akercocke er dem selv. Med musikk som er både vågende og diabolsk, fylt til randen med illevarslende stemninger, kombinert med avantgarde elementer og de dissonante gitarriffene, som er et av varemerkene deres, så har...

Italienske Kenos er ikke lette å forstå seg på. For å begynne med slutten, albumet avsluttes med en drøye 5 minutter lang akustisk gitar sak, som like godt kunne vært med på et rolig blues album. Et par sanger før, og det høres ut som det er Behemoth som fyrer løs på alle plugger, og da mener jeg det seriøst, dette kunne like godt vært med på et av...

Forrige skive imponerte ikke noe særlig og det gjør ikke «Barbarian» heller. De fortsetter delvis med sin inkludering av hummer og kanari og satser mye på at varieté er bedre enn streng selvkritikk. De skal dog ha for et mer helhetlig uttrykk på sin nyeste skive, da majoriteten av låtene kan sies å sogne til Doom-genren. De starter bra på «Astral Kingdom» og «Battlefield of Souls», men så kludrer...

Å, jeg skulle virkelig likt å hørt denne cd-en med en råere produksjon. Jeg vet ikke hva slags filter InsideOut bruker på plateslippene sine, men omtrent alle skivene jeg har hørt fra dette selskapet har hatt en syntetisk og plastikkaktig klangkarakter, sammen med en åttitalls neo/AOR feeling (i hovedsak på grunn av synth-lyder og visse effekter). Men, dette skulle ikke ende opp som et korstog mot InsideOut, jeg måtte...

Jeg stiftet bekjentskap med dette bandet for første gang da de varmet opp for Edguy i Gøteborg i vinter, og ble meget positivt overrasket over dette lovende svenske heavy metal bandet. Jeg gikk umiddelbart til anskaffelse av debutskiva ”Primo Victoria” som har snurret og gått jevnt og trutt i spilleren siden da. På den før nevnte konserten ga de publikum en smakebit fra deres nye skive ”Attero Dominatus”, og...

Bortsett fra noen pre listenings på nettet er dette mitt første møte med Svenske Construcdead. Registrerte dog at The Streets’ Sten ikke helt fikk taket på det forrige skiva Violadead, les anmeldelse her. Jeg vil tro at Construcdead har utviklet seg til det bedre siden da, for dette låt slett ikke dumt. Construcdead har generelt lagt seg på en mer aggressiv linje inne dødmetal enn flere av deres landsmenn....

Charred Walls Of The Damned er kanskje et nytt bekjentskap for mange, men går man bandet litt under huden finner man rutine så det holder. Bandet ble etablert i 2009 av Richard Christy, en særs dyktig trommeslager med fortid i band som Death or Iced Earth, og samme mann er ansvarlig for det meste av musikken på dette selvtitulerte albumet. Med seg på laget har han fått Jason Suecof...

MITT NYE FAVORITTBAND! Oisann, dette var fett! Og ikke bare LITT heller! Det står bakpå coveret at navnet på skiva representer musikken. Og det er faen meg helt riktig. Dette er veldig ’wacky’ saker, og jeg råådigger det! Det kuleste med skiva er jo at siden låtene er så jævla korte, så kjeder jeg meg ikke et eneste sekund av skiva en gang. Jeg bare sitter, nikker på...

Jeg har altså levd under den forutinntatthet at dette industrielle bandet fra Arendal neppe kunne være noe for meg, tross gode kritikker fra andre metallmedier. Etter å ha lånt øre til siste del i deres albumtrilogi er det ikke til å stikke under en stol at jeg føler meg noget skamfull just nå. For dette var jævlig fett, for å si det enkelt og greit. Bestanddeler som inngår i...