Most popular

Promoen jeg sitter med er vist nok en umastret versjon av ’It comes in waves’, den nye skiva til Martin Briley, så det er ikke umulig at den ferdige versjonen låter bedre. Nå er ikke lyden på promoen plagsomt dårlig så jeg tror ikke forskjellene er voldsomt store. Martin Briley er for meg et ukjent navn, men han er en respektert herremann i musikerkretser som har skrevet låter/sunget/spilt gitar...

Karo stammet fra Berlin og slapp sin første skive ’Heavy Birthday’ tilbake i 1988, dette skulle også dessverre senere vise seg å bli deres siste. Karo kjører på med fengende hard rock låter av det reneste 80 talls slaget, som er nå er funnet verdig en reutgivelse gjennom MTM classix med to bonusspor. En god skive med en del gode låter, spesielt er nok ’Wanna be Loved’ en låt...

Frem til 1999 var disse portugiserne kjent som Firstborn Evil og var da på det vampyrromatiske black metal-kjøret, som et utall av andre aktører også var (og er). Rundt årtusenskiftet tok de en kuvending, endret det lyriske innholdet i retning av buddhisme – et tema som slår ut i full blomst på denne skiva – og musikken ble av en mer ubestemmelig art. Det vanker ingen medalje til de...

In Solitude kommer fra Sverige, eller nærmere bestemt fra Uppsala, men musikken de har å by på er egentlig ikke veldig typisk svensk. Det er heavy metal det handler om, dog med et lett melankolsk preg som tidvis gir meg en viss Black Sabbath feel uten sammenligning forøvrig. Til tross for at musikken ikke er alt for kompleks i strukturen har bandet definitivt funnet sitt særpreg der relativt tradisjonell...

Her velger jeg å referere til medskribent Runes utmerkede anmeldelse av fjorårets album 'Reqieum' (Dette er en remiks av det albumet samt tre tidligere album): Det er ingen tvil om at John 5 er en dyktig gitarist, men instrumental gitarrock med hovedfokus på sololøp er ikke det helt store her i gården. Han er ikke blant de verste jeg har hørt, hverken når det kommer til låtsnekring eller gitarronking,...

Det dukker stadig opp nye og interessante band og denne gangen er turen kommet til Destination’s Calling, en tysk kvartett hvis musikk kan beskrives som melodiøs metal/power metal med et visst progressivt tilsnitt. Enkelte partier gir meg en viss Queensryche følelse, mens andre partier igjen er mer i retning av tradisjonell melodiøs powermetal som f.eks. Edguy. Destination’s Calling kan vel ikke akkurat beskyldes for å tilføre sjangeren noe nytt,...

’The arcane odyssey’ er faktisk sjette studioalbum fra dette ungarske bandet, men det er like fullt mitt første møte med deres musikk og jeg må ærlig innrømme at jeg liker det som strømmer ut av høyttalerne. Vi snakker black metal av det episke og dramatiske slaget og de makter faktisk å fremstå som noe mer enn en blek kopi av de norske storhetene innen sjangeren. Blant annet bidrar flittig...

Imaget som ..trail of dead har prøvd å tilegne seg med dette bandnavnet og covergrafikk gir straks metal asossiasjoner. Der slutter også likehetene! Det ..trail of dead fremfører er nok nærmere pop/rock og kan kanskje virke litt på kanten av hva vi vanligvis skriver om her på The Streets. Når det er sagt skal jeg ikke slå føttene unna disse gutta av den grunn. For å beskrive hva det...

Så var den ute, den andre delen av The Neon God konseptet, kalt The Demise. Vil si det ble ei ok skive dette her, dessverre har jeg ikke hørt første delen så hvordan den er i forhold til den vet jeg ikke, bra er det dog uansett. Har aldri vært en stor W.A.S.P. fan, grunnet at jeg har aldri hørt mye på dette bandet, så noen sammenligninger til tidligere...

Neida, dette er ikke noe nytt album fra Exodus, men rett og slett en nyinnspilling av det legendariske debut albumet fra 1985, 'Bonded By Blood'. Og det fungerer faktisk overraskende bra, nåværende vokalist Rob Dukes prøver aldri å overgå Paul Baloff på noen måte, men leverer heller sin egen kraftfulle versjon, uten å egentlig forandre eller forkludre noenting som helst. Produksjon og miksing er ett annet punkt, det er...