Most popular

Foreløpig har ikke Rising Records imponert med sine signeringer, men saken stiller seg helt annerledes med disse franske råtassene. Siden dannelsen i 2005 har samtlige medlemmer, unntagen bassisten, blitt byttet ut, men det har tydeligvis hatt lite å si for sluttresultatet. De debuterer iallfall med et helstøpt Death Metal-album av den moderne sorten, hvor det ekstreme og melodiøse er støpt sammen med sikker hånd. Albumet varer kun i 28...

Nok en reutgivelse fra Dio-land, denne gangen i form av den doble liveskiva som opprinnelig ble utgitt i 1998. Skiva inneholder opptak fra konserter i Japan, Tyskland og USA, på turne med Motorhead og My Dying Bride. Rundt 80 minutter fordelt på 2 cd’er er det vi får, og i tillegg til sine egne låter har han også tatt med låter fra sin tid i Rainbow og Black Sabbath,...

Det er ingen rykende fersk utgivelse dette debutalbumet fra svenske Wulfgar, skiva ble nemlig sluppet på høstparten i fjor men har først nå funnet veien til vår redaksjon. Musikken kan beskrives som episk death metal med åpenbare Viking influenser og det låter faktisk riktig så bra dette her. Amon Amarth føles som et naturlig band å dra paraleller til, for likhetstrekkene med deres mer kjente og profilerte landsmenn er...

'Unhallowed' er første utgivelse fra amerikanske The Black Dehlia Murder. Bandet er tungt influert av den svenske death metal scenen, og da i første rekke av band som At The Gates, Dissection og Carcass. Med andre ord en smule røffere i kantene enn for eksempel In Flames. Brutaliteten til tross finner du hele veien vakre melodilinjer som løfter låtene flere hakk. Ikke veldig originalt kanskje, men energisk og kompetent...

Constantica er hjertebarnet til keyboradist Mikael Rosengren som har fått med seg blant andre gitarist Janne Stark på laget på ’Lost And Gone’. Musikken disse svenskene har a by på hører hjemme i den melodiøse delen av hardrock sjangeren og er av det pompøse slaget med fyldige keyboards, smakfullt gitararbeid og sukkersøt vokal. Låtene er jevnt over gode og stemningsfulle og produksjonen sitter også som et skudd. Om jeg...

Huff, dette var sannelig sære saker må jeg si. Moonlight Comedy forsøker å smelte sammen hardrock, powermetal, progressive metal, jazz og fusion og selv om bandet kommer hederlig fra det rent teknisk sett blir lydbildet altfor kaotisk og selv om jeg liker innholdsrik musikk blir dette rett og slett for slitsomt. Bandet kommer fra Italia og har eksistert siden 1998. Særlig mer er det egentlig ikke å si om...

Neal Morse’s seneste utgivelse har ganske enkelt fått tittelen ’?’, men det er lite som tyder på at det er sin nyervervede gud han stiller spørsmålstegn ved da det fortsatt er bibelske verdier som ligger i bunnen også på dette verket. Selv om jeg ikke kan si jeg deler hans overveldende hengivelse til synet er det dog heller ikke kirkeorgler og gospel kor som blir servert, men progressiv rock...

La det være sagt med en gang; Denne utgivelsen har i utgangspunktet veldig lite med metal å gjøre. Jeg velger likevel å anmelde skiva ettersom fans av metal gjerne har en forkjærlighet for denne typen musikk. Vi snakker om middelaldermusikk med elementer fra barokk og keltisk folkemusikk. Er du tilhenger av Blackmore’s Night er sjansene gode for at dette er musikk som vil appellere til deg. Låtene er vanvittig...

‘Faces’ er fjerde offisielle utgivelse fra tyske Perzonal War. Jeg kjenner ikke til bandets tidligere utgivelser så dette er mitt første møte med deres musikk. Stilmessig handler det om melodiøs heavy metal med enkelte thrash elementer og et moderne lydbilde. Jeg klarer i farta ikke komme på noen konkrete band å sammenligne Perzonal War med, men vokalen ligner til tider veldig på James Hetfield. Låt materialet er jevnt over...

Foretrekker du din black metal servert på den brutale måten kommer du simpelthen ikke utenom 1349. Med ’Beyond the apocalypse’ har de levert et album fylt til randen med kvalitetsfull old school black metal. Bak den tette veggen av trommer og gitarer åpenbares etter hvert flust av detaljer og intrikate arrangementer. Produksjonen er skitten nok til å tilfredsstille old school fansen, men samtidig ren nok til å tilfredsstille sånne...