Most popular

Trodde du at melodiøs death metal var en utdøende genre må du tro om igjen. Hør bare på siste verk fra Finske Noumena og bli overbevist. Jeg har hatt ’Absence’ i hende en god stund nå og har spilt den mer eller mindre sønder og sammen. Noumena blander inn litt folkemusikk i sin dødsmetall og resultatet kan best beskrives som vakkert. Produksjonen er vanvittig fet og krystallklar, låtmaterialet er...

Theocracy er amerikanske og ble i utgangspunktet startet som et enmannsprosjekt anført av en mann ved navn Matt Smith, men på ‘Mirror of souls’ som forøvrig er studioalbum nummer to har Theocracy blitt til et fullverdig band. Stilen er melodiøs power metal, med enkelte progressive innslag og med kristne tekster. Spesielt originalt låter det ikke, men låtmaterialet er såpass sterkt og variert at aldri blir kjedelig av den grunn....

VELVETCUT ble started i Seinäjoki Finland rundt millenniumsskiftet, av vokalist og låtskriver Tomi, og var mer eller mindre et enmannsband fram til 20012002, og består idag av en kvartett med musikalske røtter tilbake så langt som tidlig 90-tall. Debuten dems har fått navnet ”13”, og er utgitt på Firebox Records. VELVETCUT spiller en slags blanding av Metal og Punk, med innslag fra både klassisk og moderne Metal og Punk,...

Ensoph’s musikk fremstår som en salig blanding av forskjellige stilarter. Ekstremmetal blandes med goth, litt prog, litt industielle greier og litt elektronisk søl. Uten sammenligning for øvrig mistenker jeg disse italienerne for å ha lånt øre til våre egne The Kovenant. Det låter rimelig sært av dette her men samtidig er det mange interessante partier og stemninger som appellerer til meg. Som helhet blir dette imidlertid alt for slitsomt,...

Grindcore er jeg ikke særlig bevandret i, og etter å ha hørt dette er jeg usikker på om jeg skal bevege meg lenger inne i det. Riffinga og låtmaterialet er tøft som bare det, masse bra å spore her, men jeg irriterer meg hele tiden over at låtene er så korte, rekker så vidt å få noe inntrykk av musikken før det hele er over, må tillegges at rottensound...

Bak det smått latterlige navnet skjuler det seg faktisk et høyst oppegående prog metal band fra Tyskland, som siden starten i 1996 har gitt ut 3 fullengdere, inkludert 'I'm Your Saviour'. Her snakker vi musikere på høyt nivå, og liker du band som Redemption, Cirkus Maximus og Vanden Plas kan du handle med en gang, jeg er rimelig sikker på at du ikke vil bli skuffet. Toxic Smile er...

Power metal er det egentlig fint lite å si om, spesielt hvis den vanlige oppskriften blir fulgt, og det blir den som regel også. Iron Fire gjør det de kan for å fylle alle kriterier som skal til, og fremstår som en middels bra kloning av Gamma Ray og Helloween. Her er alle elementene en svoren fan vil ha, det pøses på med allsang vennlige refrenger og melodiøse gitarsoloer,...

Andrealbumet til disse tyskerne byr på en real dose melodisk dødsmetall. Nå har det seg slik at jeg liker melodier og jeg liker dødsmetall, men kombinasjonen av de to gir et resultat jeg ikke bryr meg noe særlig om. På toppen av det hele syns jeg Immortal Rites sine melodier er kjedelig, riffene er svake og uengasjerende, den rene vokalen virker mer som et salgstriks enn noe som passer...

Dette er debutalbumet til Anthony og Fran Cosmo. Spiren til bandet ble sådd på midten av åttitallet da Fran sammarbeidet med den ene gitaristen til Boston. Fran hadde allerede dannet Cosmo da han ble kontaktet av Bostonsjef Tom Scholz i 1991, angående vokalistrollen i Boston. Anthony ble med som livegitarist i 2003 og han skrev tre sanger til Bostons femte album. Etter ekstensiv turnering så brødrene en anledning til...

Nation Beyond huser musikere fra blant annet Face Down og Debase, men der slutter også alle likhetstrekk med de bandene. Det er et ganske ambisiøst prosjekt disse svenskene har gitt seg ut på her, ’The aftermath odyssey’ er et episk konseptalbum med utstrakt bruk av store kor og orkestral instrumentering. Plateselskapet drar paralleller til verk som ’Dead winter dead’ (Savatage) og ’Operation mindcrime’ (Queensryche), og da snakker vi altså...