Most popular

Brides er et nytt band fra Storbritannia og har allerede høstet gode kritikker for dette albumet i hjemlige musikkblader. Besetningen teller fire hoder og nedslagsfeltet deres kan sies å være et amalgam av diverse sjangre, som i all enkelhet beskrives som moderne rock/metall. De rendyrker ikke noen av stilartene hvor inspirasjonen hentes fra, men lykkes altså godt å smelte alt sammen til et enhetlig uttrykk. De har nå blitt...

At undertegnede har en stor forkjærlighet for death metal er ingen stor hemmelighet, og i særdeleshet når det er snakk death metal av det teknisk finslepne slaget. Det er nemlig i den kategorien debutalbumet til tyske Centaurus A hører hjemme og de gjør så avgjort ikke skam på sjangeren bare for å ha det klargjort med en gang. Oppskriften er i og for seg velkjent og således ikke veldig...

Den som sier at sinna sinna sinna metal ikke er passende for fyllesjuke har rett, men jeg tror ikke denne plata passer under noen omstendigheter. Watchmaker er et band jeg fant utrolige lite informasjon om, på hjemmesiden er det bare en oversikt over utgivelser og nyheter. Det jeg vet er at de er amerikanske og de er veldig sinte. De spiller en slags form for black metal møter...

Det er neppe noen overraskelse at Psycroptic fortsatt serverer teknisk dømetall av den intrikate og velspilte varianten. Alt holder sedvanlig høy standard og med den krystallklare og gnistrende produksjonen er dette mer eller mindre en nytelse fra start til slutt. For å ta det ene ankepunktet med en gang; basstrommene låter litt for mye «fyrstikkeske» under de aller kjappeste partiene. I ekstremt hurtig musikk lider stort sett denne delen...

Når våre kanadiske venner i Kataklysm slipper nytt materiale vet man som regel hva man har i vente – Kjapp og brutal death metal uten noen form for kompromiss er det som gjelder og gutta viker på ingen måte fra oppskriften denne gangen heller. Sammen med Krisiun utgjør Kataklysm den ypperste elite innen det jeg liker å kalle maskinell death metal. Maskinell i den mening at det låter så...

Når svenske Grand Design ble til var det med det mål for øyet å gjenskape Def Leppards mektige sound fra åttitallet, noe de også langt på vei har klar på sitt debutalbum. Når det så til de grader kopieres er det jo greit at bandet også informerer om at det var tilsiktet i presseskrivet. Hadde de ikke gjort det ville jeg sikkert kalt dette patetisk, men med kjennskapen til...

Dantesco hører hjemme på Puerto Rico og er her ute med sitt andre studioalbum. Jeg har ikke hørt forgjengeren så dette er mitt første møte med bandets musikk som stilmessig hører inn under betegnelsen pagan metal. Skiva preges av en smådyster, atmosfærisk stemming med dramatisk operaaktig vokal. Jeg sliter veldig med å få taket på vokalen og den overdrevne vibratoen som ligger der mer eller mindre hele tiden irriterer...

Asias originalbesetning med Wetton, Downes, Palmer og Howe har funnet sammen igjen og slikt noe må selvfølgelig dokumenteres med et livealbum og da kommer det vel heller ikke som noen stor overraskelse at Tokyo ble valgt som sted for innspillingen av skiva. Man får stort sett servert de låtene man forventer seg fordelt på to cd’er. Bandet spiller bra, følelsen av nostalgi er der og stort mer er det...

Keyboards har vært et kjent og kjært virkemiddel i Crematory’s mørke, gothiske og melodiøse musikk, men denne gangen har det tatt litt av for Crematory og det blir litt i overkant mye innblanding av elektronika, enkelte sanger høres nesten som trance remixer. Det virker som de har prøvd å ta en snarvei her, og prøver å treffe en større lytterskare med en bredere og mer kommersiell appell enn hva...

Tyske ”Flowing Tears” spiller goth metal. Vokalmessig er dette meget bra, Helen Vogt minner meg kraftig om Shirley Manson i Garbage (det er positivt). Produksjonen er uklanderlig. Men… det blir så utrolig kjedelig å langdrygt. Jeg syns alle låtene ligner på hverandre, det er ingen som stikker seg ut. Med noe mer variasjon ville jeg kunne ha anbefalt dette på det varmeste, men nei… For fans av goth...