Most popular

Til tross for at denne skiva ble forhåndsannonsert som mer melodiøs og enklere strukturert enn forgjengeren, har jeg måttet bruke overraskende mye tid på å få taket på ‘Enigmatic: Calling’. Produksjonen er knallfet og krystallklar, låtmaterialet er meget sterkt og den instrumentale fremførelsen er upåklagelig så alle forutsetninger skulle ligge vel til rette. Likevel er det et eller annet, som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, som...

Dette er et svensk band som har sine røtter i sludge/stonerrock-sjangeren. Med treige, groovy riff, tunge som fanden, leverer de ni spor på femti minutter fylt med pessimisme og fordervelse som jeg vil anta faller i smak hos dem som liker Electric Wizard, EyeHateGod, Black Sabbath og Rwake. Lyrikken tar for seg alt i fra politiske gjøremål til den deprimerende virkeligheten og fremmedgjøring. Uheldigvis er dette nok en aktør...

Minsk tilbyr deg en reise gjennom ei messe av rituell doom, som ligger tett opptil lydlandskapet Neurosis har på sine tribal-låter. De er aldri redde for å bygge opp rundt en rytme og holde på den så lenge det trengs for å overbevise deg om din egen sinnsykdom. På ”Embers” kan du allerede fra starten av høre galskapen som lusker rundt i skyggene. De prøver først å lokke deg...

Ready And Willing eller R.A.W, som de naturlig nok forkorter bandnavnet til, også tidligere ”kjent” som coverbandet PUMP. R.A.W. fikk sin første platekontrakt i -92 hos EMI Sverige, og i -95 gav de ut sitt første album ’First’. De fikk også en hit med deres ”First time love” fra dette albumet. Som du nå sikkert har skjønt er dette albumet en re utgivelse av det ’First’ albumet de gav...

Norske Les Tènèbres er fra hovedstaden, og har endelig fått sluppet sin debut Ep, på tross av en del brutte løfter fra enkelte luringer i Cd bransjen. Nok om det. Bandet nevner My Dying Bride som en av inspirasjonskildene, og det er melodiøs og dyster doom metal som er basisen i musikken deres, med innslag av en del progressive elementer. Det hele er riktig så trist og sørgelig, og...

Nå som dagene har blitt mørkere og kortere og lufta adskillig kaldere, passer det perfekt med musikk av den mer depressive sorten. Og hvem er vel bedre egnet til å tonesette den kjøligheten som brer seg utover landet i disse dager enn en russer? Tears of Mankind er et soloprosjekt, hvor Philipp Skobelin gjør absolutt alt selv (minus noe kvinnevokal på ett av sporene). Det har blitt et meget...

For fantaster av Grindcore er Scott Hull muligens et navn man drar kjensel på. Hvis ikke kan det opplyses om at han har sitt daglige virke i bandene PIG DESTROYER og AGORAPHOBIC NOSEBLEED. Når det er sagt, så er dette soloalbumet så fjernt som du kan komme fra disse to bandene. Det har seg slik at Scott Hull ble hyret for å gjøre musikken til et filmprosjekt av en...

Hva skal man si om Evergrey som ikke allerede er sagt hundre ganger før? Bandet leverer alltid varene og det er selvfølgelig også tilfellet denne gangen. Til tross for at bandet leverer den ene kanonskiva etter den andre synes jeg de er i ferd med å miste noe av den mørke, mystiske stemningene som preget spesielt ’The dark discovery’ men også ’Solitude dominance tragedy’. På ’Monday morning apocalypse’ synes...

Ian Parry er vel kanskje best kjent som vokalist og frontmann i nederlandske Elegy, men denne mannen har også andre jern i ilden. Etter å ha sluppet en rockeopera trilogi med sitt Consortium Project er det nå solokarrieren som står i fokus. ’Visions’ er Parry’s fjerde soloalbum og det første på ti år. Stilmessig skiller ikke dette albumet seg voldsomt fra det vi er vant til å få servert...

Etter at svenske Lake Of Tears de siste årene har hatt litt trøbbel i forhold til plateselskap, er de nå tatt inn hos varmen hos Noise Records og er i disse dager ute med sin sjette studioskive som bærer tittelen ’Black brick road’. Stilmessig er imidlertid mye det samme som før. Det vi får servert kan beskrives som en psykedelisk blanding av goth, rock og metal. Musikken er veldig...