Most popular

Eternal Reign kommer fra Tyskland og serverer melodiøs power metal. (Ikke så overraskende kanskje med tanke på hvilket selskap som gir ut albumet). Musikken fremstår som en slags blanding mellom Europeisk og Amerikansk powermetal, men heller nok mest mot den Amerikanske varianten. Skiva har god produksjon og låtmaterialet er jevnt og bra, men dessverre låter det en smule anonymt i det lange løp. Bandet mangler egentlig bare det bitte...

Construcdead er Stockholm basert og har holdt på i 3 år før dette albumet, i denne tiden har de gitt ut en rekke MCD’er og en full-lengder. Men jeg har verken hørt om, eller noe av de før nå. Som navnet tilsier er dette death. Ganske typisk svensk, litt mer ekstrem en Soilwork og In Flames men ikke så bra. Finner dessverre ingenting spennende med dette, alt er liksom...

‘Ours is the kingdom’ har fått mye spilletid her i gården den siste tiden, og jeg blir egentlig bare mer og mer overbevist for hver gjennomhøring. Engelske Forefather har kommet opp med noe som låter ganske så originalt, en herlig blanding av black metal, viking metal og tradisjonell heavy metal. Musikken er melodiøs og utrolig stemningsfull med et sterkt låtmateriale og god produksjon. På vokalsiden benyttes både ren vokal...

Bare for å ha det sagt med en gang så er ikke dette min greie. ’Kallocain’ er andre fullengder fra svenske Paatos. Bandet omtaler sin egen musikk som melodiøs post rock inspirert av artister som Björk, Portishead og King Crimson. Musikken er melodiøs, melankolsk og laidback. Det er vellaget og treffer helt sikkert sin målgruppe, som dessverre ikke inkluderer denne anmelder. For meg blir dette kjedelig, uendelig kjedelig. Sær...

Stoner Rock-fanatikerne fra New Jersey er platedebutanter, men med to godt mottatte demoer i bagasjen. Det blir fort veldig tydelig at de er glade i repetisjon og at mye av musikken er kreert ved hjelp av lange jamsessions. Her er fokuset trygt plassert på monsterriffet og det holder de lenge på før de beveger seg videre. Musikken er både seig og kjapp, til hver sin tid selvfølgelig, men de...

Metalcore-album har en tendens til å være gitardominert, men på denne skiva er det nesten på grensen til det parodiske. De har inkorporert en heftig dose neoklassisk gitarronking, � la Yngwie Malmsteen, som en del av soundet deres. Nesten alt sammen fremføres i halsbrekkende tempo, enten det er snakk om en gitarsolo, et gitarfill, et mellomparti, en gitarmelodi eller et riff. Det er veldig imponerende de første gangene man...

Er teknisk death metal din greie, ja da er du sikkert allerede kjent med Gorod og hva de står for. I motsatt fall bør du i så fall snarest vurdere å sjekke ut ’Process of a new decline’ som er tittelen på bandets nyeste verk. Dette er kort og godt noe av det beste jeg har hørt innen denne sjangeren på ganske lenge, og dette er en sjanger som...

Kan ikke si at kan huske og vært borti dette Marseille baserte bandet før, men for en overraskelse! Dagoba gav ut sin selv titulerte debut i 2003 og kort tid etter var de support for band som Samael, Fear Factory, Machine Head og Korn. Nevnte band gir for så vidt et visst inntrykk av hva en kan vente av Dagoba, hvor utrykket kan sies å være av både death,...

Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt noe forhold til italienske Elvenking og deres musikk før nå. ’The Winter Wake’ er bandets tredje utgivelse og det er spennende saker de har å by på. Stilmessig er dette en blanding av metal, powermetal og folkemusikk. Det låter vakkert og uhyre stemningsfullt, mange av låtene er omgitt av en nærmest trollsk atmosfære. Det tok et par runder i cd-spilleren før...

Italienske Mind Key er et nytt bekjentskap for undertegnede. Bandet ble startet i 1999 av Dario De Cicco (keyboards) og Emanuele Colella (Gitar) men først nå er debutalbumet klart. Symphony X, Dream Theater, Planet X og Royal Hunt nevnes som inspirasjonskilder og da skjønner vel de fleste at det er progressiv metal det handler om. Personlig mener jeg å høre elementer fra Deep Purple også flere steder, og jeg...