Most popular

De mest oppvakte av dere gjenkjenner kanskje navnet Andreas Novak fra progrock bandet Mind’s Eye. Nå er han altså ute på egen hånd, riktig nok med god hjelp fra Mind’s Eye kollega Daniel Flores. I denne sammenhengen handler det imidlertid mer om melodiøs hardrock enn progressiv rock. Musikken er både pen og pyntelig, vellaget og velprodusert, men dessverre også ganske kjedelig. Jeg får liksom aldri det helt store kicket...

Et sikkert tegn på at man er grepet av stormannsgalskap er når man setter prosjekter som dette ut i livet og forventer å komme unna med det, sjøl om man kaller det en hyllest. Det aller verste er at det faktisk ikke låter så verst, når alt kommer til alt. Så hva dreier dette seg om, undrer du kanskje på. Det aller meste avsløres av bandnavn og tittel på...

Det eneste du får vite i bookleten til denne utgivelsen er at denne skiva er basert på de hellige tekstene til urgamle sivilisasjoner og at tekstene til bandet ble komponert med utgangspunkt i dette utdødde språket. ”Ea Taesse” starter med a-koring og kirkeklokker, og du vet umiddelbart at du har forsaket din egen undergang. Du har lyst til å forlate ditt jordiske vesen fordi alt sammen har mistet sin...

Jørn Lande har i en årrekke høstet rosende kritikk for sin fantastiske stemmeprakt og jeg slutter meg villig til påstanden om at mannen er blant de beste hardrockvokalistene dagens scene har å by på. Det beviser han også til fulle på dette doble live albumet som er en god dokumentasjon på mannens karriere så langt. Jeg har dog aldri i samme grad latt meg fascinere av låtene han skriver,...

Dette bandet fra Island spiller for meg en slags alternativ metal. I presseskrivet står det at de spiller noe mellom rock og metal, med litt psykedelia blandet inn. Det kan nok stemme ganske bra, og det er sikkert mange som liker dette. For min del er dette litt kjedelig i lengden, det er masse bra elementer her, men vokalen er slitsom....Musikken er veldig svevende og fet egentlig, men det...

Jeg kan ikke påberope meg å være veldig bevandret i Rotting Christ’s historie, men hadde stor for bandets forrige utgivelse ’Genesis’. Med ’Sanctus Diavolos’ føler jeg at de har beveget seg litt bort fra stilen på ’Genesis’, og det første som slo meg etter å ha hørt gjennom denne skiva var likhetstrekkene med Cradle Of Filth. Rotting Christ er ikke redde for å eksperimentere, hvilket har gjort sitt til...

Hvis man, hypotetisk sett, ser (hører) objektivt på musikken til denne Indianapolis-kvartetten er det ikke egentlig noe galt med den. De har landet på en plattform mellom hardcore og metalcore (hvis noe sånt er mulig da) og kjører på med halvkule rytmer og øsende melodiske riff. Vokalen er tøff og faller i smak hos meg. Den er anstrengt, forvrengt og ropete, men i motsetning til utallige andre i samme...

Jeg skal ikke påberope meg å være Lake Of Tears største fan, men jeg har likt noe av det de har gjort tidligere så lenge jeg får det servert i avkortede doser. Bandet følger i og for seg sin velkjente oppskrift også denne gangen der de blander sammen rock, metal og gotiske toner i et lett psykedelisk og melankolsk lydbilde. Hver for seg fungerer de fleste låtene ganske så...

På 90-tallet var det en del metallband som, i takt med metallens dalende popularitet, plutselig ble mer "alternative". Treponem Pal høres ut som et slikt band, bare i 2008-innpakning. De kaller selv musikken for "groovy industrial metal", jeg kaller den substansløs og forglemmelig. Det verste er at de har holdt på i over 20 år, men det er jo viden kjent at franske band ikke klarer å mekke metall,...

Da Vinci leverte i sin tid puddelrock så det holdt, og med en musikk som var veldig i tiden traff Da Vinci rimelig bra med sin selvtitulerte debut skive da den ble utgitt i 1988. Da vinci red en bølge og året etter kom oppfølgeren, ”Back in business”. Begge skivene blir nå re utgitt gjennom MTM Classix, så gikk du glipp av dem da har du muligheten igjen nå....