Most popular

Da “Fang Bang” dukket opp i postkassa mi fryktet jeg at jeg hadde noen lange timer i vente, og urettferdig som det er havnet den nederst i bunken. Det er lett å dømme et band man aldri har hørt om før på grunnlag av cover, bandnavn, låttitler osv. og sette et band i bås, og her var ”Fang Bang” på god vei inn i båsen merket ”crappy tenårings goth...

‘Songs for the lost’ er studioalbum nummer to fra Pittsburgh baserte Icarus Witch. Jeg har ikke hørt debutalbumet ennå men sjansene er gode for at jeg kommer til å gjøre det, i hvert fall hvis den holder tilnærmet samme standard som denne. Stilen de serverer er tungt inspirert av åttitallets tradisjonelle heavy metal og bandet har blitt omtalt som en moderne utgave av Rainbow. Jeg kan på mange måter...

‘Silent stage’ er tredje fullengder fra finske Rapture. Stilmessig sorterer disse finnene i kategorien gothisk metal, kanskje iblandet en liten dose melodiøs death metal. Den melankolske stemningen som preger skiva får tankene til å fly i retning av eldre Paradise Lost og Katatonia, så hvis du er kjent med disse bandene har du i hvert fall en viss pekepinn på hvordan Rapture låter. ’Silent stage’ er et meget velprodusert...

Mutual Annihilation er Negative Creeps 3 album. Den består av ti thrash/hardcore låter av veldig god kvalitet, og kan godt sammenlignes med band som Hatebreed, The Haunted og heaven shall Burn selv om dette er bedre enn de nevnte band vil jeg si. Dette er hardt og brutalt, tidvis melodiøst, for det meste består musikken av kjappe riff men av og til går musikken over til å ligge i...

Alle gode ting er tre sier de og for amerikanske Rosetta stemmer dette godt. De to forrige skivene står trygt plassert i cd-hylla og er absolutt verdt å få med seg, men deres tredje nyvinning er nok et hakk eller to hvassere. Det er fortsatt atmosfærisk sludge det går i og noe særlig særpreg kan vi knappest prate om, men når plata er en fryd å lytte til fra...

Nye undersjangre dukker stadig opp og i forbindelse med debutantene i svenske S:t Erik har Space Doom vært en yndet kategorisering. Og når sant skal sies gir det en god pekepinn på det soniske innholdet. Riffmessig havner de nok nærmere Stoner-paraplyen, men med en vokalist som har lært like mye av Black Sabbath som av Electric Wizard og en gjennomgående småpsykedelisk stemning à la Hawkwind blir det ufornuftig å...

Metalcore er ikke akkurat en sjanger jeg er glad i, og jeg prøver å unngå så mye av det som mulig, Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro etter at jeg har lest baksiden av coveret. Jeg blir nemlig lovet et band som har fått nok av alle de uoriginale banda rundt omkring i verden, og som spiller en frisk blanding av Sørstatsmetal, post-hardcore og Rock’n’Roll. Jeg setter...

Da var det klart for litt ekte black metal fra Jerusalem overraskende nok. Bandet består av to personer. Warmaster startet bandet tilbake i 1998, og han står for alt instrumentalt i bandet. Med seg på vokal har han Ariel som ble med i 2000. Dette er ganske grei black metal, men det mangler litt av det som skal til. Plata når liksom ingen topper. Men det finnes selvfølgelig ting...

Det er bekreftet, thrash metal`n er ikke død!! Etter 12 års ventetid, har endelig Exodus levert et studioalbum igjen. Fy faan for et comeback. Plata inneholder 10 låter og ingen av dem gir meg noe annet en at ”dette rocker noe så jævlig” Tekstmessig er det vel så som så, de har startet med et politisk standpunkt i ”Scar spangled banner” resten av låtene handler for det meste om...

Eon fra Kristiansand profilerer seg som ett melodiøst death/trash band. Trash, kansje, death, definitivt ikke. Men det betyr ikke at det ikke er bra greier som serveres her. Bandet nevner Meshuggah, In Flames, Gojira og Nevermore som inspirasjonskilder, og musikalsk er det vel spesiellt kansje Nevermore som ligger nærmest av disse. Det er bra driv over det Eon leverer, variert og groovy med god tyngde. Vokalen er for det...