Most popular

Det er vel ingen stor hemmelighet at en ny utgivelse fra Jon Oliva er som rene julekvelden å regne hjemme i stua hos undertegnede. Selv om Savatage logoen ikke lenger pryder utgivelsen som kommer fra den kanten, lever musikken heldigvis videre i beste velgående. Nå skal det innrømmes at ’Festival’ satt veldig langt inne, og jeg var lenge fristet til å beskrive den som business as usual fra Jon...

For de som ikke kjenner til Pride of Lions fra før er dette et samarbeid mellom Survivor-grunnlegger Jim Peterik og den mer ukjente Toby Hitchcock. De har holdt på siden 2003 og musikken er tradisjonell AOR ala Survivor og Toto. Debutalbumet ”Pride of Lions” kom ut I 2003 og oppfølgeren ”The destiny stone” kom ut året etter og fikk bra omtale. Nå kommer de altså ut med et livealbum,...

Det var med litt skrekkblandet fryd jeg gyvet løs på denne utgivelsen fra Michael Kiske, en av metalhistoriens største stemmer. Nedstrippede, akkustiske versjoner av gamle Helloween klassikere – ja vel? Skiva består av låter som Kiske skrev for Helloween, og er hentet fra ‘Keeper of the seven keys” skivene, fra ‘Chameleon’ og fra ‘Pink bubbles go ape’. Min skepsis viste seg dog å være ubegrunnet for dette fungerer faktisk...

Forrige utgivelse fra Stavangerbandet Tristania falt ikke nevneverdig godt i smak hos undertegnede for å si det på en pen måte og jeg stilte spørsmål om bandet hadde utspilt sin rolle. Med ’Illumination’ gir de imidlertid svar på tiltale og er i høyeste grad tilbake på banen igjen. Låtmaterialet er sterkere, mer stemningsfullt og atskillig mer progressivt enn sist. Jeg må bare tilstå at jeg sånn småningom har begynt...

Råtten lyd er noe av det verste jeg vet når jeg skal lytte til musikk, og i så måte ga bandnavnet meg en dårlig magefølelse. Nå er ikke lyden på ’Consume to contaminate’ så råtten som jeg hadde fryktet, men det betyr dessverre ikke det samme som at jeg er hodestups begeistret over det jeg hører. Musikken er så brutal at band som Cannibal Corpse og deres likemenn blir...

Occult har holdt koken siden 1990, men debutskiva ’Prepare to meet thy doom’ kom ikke ut før i 1994. Det skal innrømmes at jeg ikke er særlig bevandret i bandets historie så jeg lar fortid være fortid og konsentrer meg om ’Elegy for the weak’ i stedet. Thrash er uten tvil grunnfundamentet i bandets musikk, men her finnes også enkelte elementer fra black/death sjangeren. Låt materialet er meget bra...

Om jeg ikke tar fullstendig feil kommer dette bandet fra Brasil. Mer har jeg i grunnen ikke klart å finne ut fra den svært begrensede infoen som fulgte med denne promoen. Nephasth fremfører brutal og kompromissløs death metal. I små doser låter dette ganske så heftig, men i lengden blir det veldig kaotisk og dermed litt kjedelig. Det blir litt for mye tut og kjør og litt for lite...

Samarbeidet mellom Survivor-grunnlegger Jim Peterik og til nå ukjente Toby Hitchcock fortsetter med dette albumet "The roaring of dreams". Musikalsk kan man sette denne skiva i samme bås som Survivor (naturligvis), Toto og lignende band fra det glade 80-tall. Og det er ikke noe galt i det, tvert i mot, så lenge det er kvalitet hele veien, slik som her. Begge vokalistene presterer på høyt nivå og det er...

Metalcore er definitivt ikke min favorittsjanger det skal jeg ærlig innrømme, men som i alle sjangere finnes det gode og dårlige band og Goathwhore er så avgjort noe av det bedre jeg har hørt innen denne sjangeren. Dette skyldes i første rekke at vokalen er ikke er så vanvittig skrikende som hos mange andre metalcore band. I dette tilfellet heller nemlig vokalen litt mer mot tradisjonell death vokal og...

Med sitt debutalbum ‘Where lovers mourn’ fra 2003 ga svenske Draconian klar beskjed om at de hadde skumle hensikter. Nå er de altså ute med sitt andre studioalbum og her slår bandet virkelig ut i full blomst. ’Arcane Rain Fell’ er fylt til randen med tåredryppende vakker musikk som sorterer i grenseland mellom goth og doom. Musikken er tung og dyster, men heldigvis ikke seigere enn at til og...