Most popular

Det har kommet vannvittig mye kvalitet fra finske band de siste årene, og Uhrilehto er nok et eksempel i så måte. Navnet var totalt ukjent for meg før denne promoen dumpet ned i postkassa for en tid siden. Stilmessig dreier det seg om melodiøs, symfonisk black metal hvor en vegg av massive synther bygger opp atmosfæren rundt gitarer, bass og trommer. Uhrilehto forsøker på ingen måte å finne opp...

Jeg husker et band fra åttitallet som bar navnet Vendetta og som jeg i de tider likte veldig godt, dette er ikke samme band bare så det er sagt. Denne gjengen kommer fra England og ’Tyranny of minority’ er deres første studioalbum. Musikken de serverer er rimelig tradisjonell heavy metal av det melodiøse slaget, temmelig åttitallsinspirert i og for seg men med en produksjon vår tid verdig. Det er...

Century Media har tydeligvis bestemt seg for å re-utgi en del gamle death metal-skiver, og en av de er altså denne Sentenced-skiva fra 1993. Her finner man et Sentenced som er markant forskjellig fra den stilen de ble mest kjent for. De gjorde etter hvert karriere som et melankolsk rock/metal-band før de la gitarene på hylla i 2005, men de startet altså innen death metal. "North From Here" var...

De som har kjennskap til det Richie Blackmore og hans fru Candice Night har syslet med de senere årene vet utmerket godt hva de har i vente når et nytt album ser dagens lys. ’Village lanterne’ er intet unntak i så måte. Det er stemningsfull middelaldermusikk som danner basisen for Blackmore’s Night, eller som Blackmore selv uttrykker det; ”Renaissance rock with a lot of folk and balladesque influences”. Vakkert,...

Oi, her kommer vi ikke utenom referanser til både Thorns og Satyricon anno 1999/2000, skjønner jeg. Bandet er et samarbeid mellom Bjeima (Yurei) og Kim Sølve (fra Trine+Kim Design) og både musikk og tekst er samlet over en lengre tidsperiode, uten at det har skapt et sprikete uttrykk. Lydbildet er tørt og mekanisk, men trår aldri inn i de industrielle sfærene på samme måte som ovennevnte band. Ekstra støv...

Elwing er greske og fremfører episk power metal. ’War’ er bandes andre fullengder, og det er slett ikke ille dette her. Elwing høres ut som en lett blanding av Running Wild og Manowar, spesielt vokalen og noen av riffene minner en del om førstnevnte. Produksjonen er godkjent men heller ikke mer. Låtmaterialet er bra, men ikke sterkt nok til at undertegnede går fullstendig ut av sitt gode sinn. En...

Marble startet opp i 2003, og intensjonen var å følge i fotsporene til band som Stratovarius, Sonata Artica og Symphony X. Legg til Dream Theater og Shadow Gallery, så skjønner du hvor Italienerene befinner seg i det musikalske landskapet. Det er flinke gutter som trakterer instrumentene, og selv om en del av materialet kansje høres litt uferdig ut, er det ingen tvil om at potensialet er til stede. Vokalen...

De seneste utgivelsene fra Rhapsody Of Fire har båret preg av at det episke og svulstige har blitt tøyd nærmest til det maksimale og derfor har bandet denne gangen bestemt seg for å lette litt på arrangementene for å gi mer rom til gitarer og dermed også et noe hardere og mer aggressivt lydbilde. Dette er selvfølgelig en sannhet med visse modifikasjoner, for selv om det som nevnes innledningsvis...

Dette var litt av en overraskelse! Jeg trodde (av en eller annen grunn) at Horna oppløste seg etter den glitrende fullengderen deres fra 2001, Sudentaival. Det gjorde de tydeligvis ikke, for her er de med sin andre LP etter den skiva. Heldigvis har ikke Horna gjort de helt store endringene. Det er fortsatt snakk om grim og atmosfærisk black metal. Det som har endret seg er lydbildet og tempoet....

Er du fan av Danger Danger spesielt og puddelrocken som herjet siste del av åttitallet og første del av nittitallet, ja da er sjansene gode for at Ted Poleys andre soloalbum vil falle i smak. Kjennere av genren vet selvfølgelig at Ted Poley var vokalist og frontfigur i allerede nevnte Danger Danger, derav sammenligningen. Intet nytt under solen her altså, men ’Smile’ inneholder 12 sterke og fengende låter som...