Most popular

Black Metal uten unødvendig staffasje, latterlig liksminke eller påtatt ondskap. Her er det kun musikken som rår grunnen og de trenger strengt tatt ingenting annet å støtte seg på heller. Skittent og nekro med en herlig punkete attityd! Skiva varer ikke i 27 minutter engang, men faen så deilig med et band hvis eneste mål er å skape ærlig og ekstrem musikk. Hva mer trenger man? ...

LVG er er Hardcore-band fra Miami, USA og hører visstnok til den Latin-Amerikanske delen av befolkningen og lyrikken er da også fremført på spansk. De nevner en bråte av band som for meg er totalt ukjente, men som visstnok har vært utrolig viktige for dem. Låtene er korte, aggressive og konsise, men tilhører ikke de mest slitsomme aktørene jeg har lånt øre til innenfor genren. Det rykker i rockefoten...

Jeg kjenner ikke så veldig mye til de foregående skivene til finske Thyrane, men jeg mener da å huske at bandet tidligere var mer rendyrket black metal!?! På ’Hypnotic’ er det stemningsfull kraft-metal med industrielle elementer det handler om. Det føles veldig naturlig å trekke frem Kovenant som sammenligning. Hvis du ser for deg noe midt mellom ’Nexus Polaris’ og ’Animatronic’, vet du sånn noenlunde hvordan dette låter. Produksjonen...

Vomitory hører hjemme blant veteranene innen svensk death metal med en karriere som strekker seg tilbake til 1989 og har sju studioalbum på samvittigheten i forkant av denne. Det er brutalitet og groove som står i sentrum for dette bandet, men under den massive overflaten av dundrende trommer og heftige gitarriff lurer melodilinjene og også et snev at teknisk finesse. Større variasjon og mer dynamikk er nok også det...

Svenske Burst er egentlig noe av det bedre jeg har hørt innen hardcore sjangeren, men det sier i grunnen ikke så mye ettersom jeg generelt sett finner denne type musikk relativt kjedelig og intetsigende. Bandet prøver seg på en og annen Opeth-stemning og akkurat de partiene får meg til å lette en smule på øyenbrynene, men jevnt over er dette i ikke særlig annet enn meningsløst pjatt. Hardcore fansen...

Franske Yyrkoon slapp denne skiva i fjor, den består av 11 låter av stilen death metal. en veldig variert skive dette her, litt opp og ned igrunn, noen låter var nokså bra andre var mindre bra, en middelmådig utgivelse med andre ord, heldigvis for Yyrkoon er det mer bra enn dårlig her, så det blir en 7/10 poeng til bandet, defintintvt verdt å sjekke ut. Jeg vet i hvert...

Det er slett ikke hver dag man kommer over power metal utgivelser av dansk opprinnelse. Pyramaze må vel kunne sies å være danske selv om to av bandets medlemmer er kommer fra USA. I følge presseskrivet låter Pyramaze som en herlig blanding av Iced Earth, Kamelot og Iron Maiden. Jeg klarer ikke helt å si meg enig i den beskrivelsen, men at det er kvalitet vi får servert er...

Hvis det er en ting du ikke kan beskylde Syrach for så må det være å stresse med noenting. At dette er deres første fullengder på elleve år, og deres andre siden dannelsen i Bergen i 1993, burde være bevis godt nok. De har falt ned på det klassiske nittitalls death/doom-soundet med en feit og grumsete gitarlyd og en enorm dødsrøst. Det er utrolig forfriskende å høre denne typen...

Night Ranger ble flittig spilt her i gården en periode på åttitallet, og da i særlig grad den alldeles fortreffelige ‘Seven wishes’ skiva som huser perler som ‘Sentimental street’, ‘I will follow you’, ‘Goodbye’ og selvfølgelig tittelsporet. På denne doble liveskiva innspilt i Shibuya, Japan får vi et gjenhør med flere av disse sammen med andre gromlåter i friske liveversjoner og med forbausende god lyd. I Jeff Watsons fravær...

Disse gutta er fra Litauen, har holdt det gående siden 1992, og har nå blitt signet på den velkjente franske labelen Osmose (Enslaved, Immortal etc...). Obtest startet som black metal, 2008-versjonen av dem finner vi i sjangeren som kalles pagan metal. Det synges villig vekk om gamle litauiske tider, og da på morsmålet. Jeg kan bare undres over hvorfor folk rundt om i verden synes det er så stas...