Most popular

Jeg må bare innrømme det at når presseskrivet omtaler et bands musikk som Folk-Progressive-Black-Gothic Metal så brer skepsisen seg rimelig raskt. Sjansen for at det er sære saker som står på tapetet er som regel ganske stor i slike tilfeller. Det faktum at alle tekster fremføres på bandets morsmål, altså italiensk, gjør ikke saken stort bedre. All pratingen mellom låtene tyder på at vi har å gjøre med et...

Icon-Eight spiller thrash metal som hentet ut fra det tjukkeste åttitallet. I en blindtest ville jeg aldri ha tippet at dette ble spilt inn i perioden mars-juni 2006. Bandet ble dannet så sent som i januar 2006 av ”Mactabilis” etter at han hadde sett seg lei på diverse slakapungers uvilje til forpliktelse og samtidig var lysten på mer utfordring enn hans andre band, Hellhikers, gav ham. Denne EP-en er...

Neida, dette er ikke noe nytt studioalbum fra Astral Doors. Bandets tredje fullengder ’Astralism’ er imidlertid ikke så langt unna og i den forbindelse slipper de denne mini cd’en som en liten forsmak på hva vi har i vente. Tittelsporet blir å finne på den kommende skiva, ’Easy rider’ er skrevet eksklusivt for denne utgivelsen, mens de tre andre låtene kun har vært tilgjengelige i Japan tidligere. I tillegg...

Jeg likte ’No limits’ da den kom ut til tross for at den viste et noe uferdig band, ‘Return to heaven denied’ ble spilt sønder og sammen og faktisk fremstår den skiva som en aldri så liten klassiker i sin sjanger. ’Freeman’ kommer ikke til å få like mye spilletid her i huset, det kan jeg raskt slå fast. Den ligger derimot i faresonen for å bli en real...

Gøteborg-metal er noe jeg vanligvis ikke er så stor fan av. Denne siste skiva til Darkane er derimot ganske så fornøyelig til tider! Den er nemlig hakket mer "trasha" enn feks. Soilwork og andre band innenfor sjangeren. Litt symfoniske partier med kor(noe ekte og noe ikke), to-stemte gitarer og veldig kul gitar-lyd trekker opp. Riffingen er det sterkeste ved skiva, og ganske brutalt låter det innimellom, nesten så en...

Barathrum er ett band jeg aldri har hatt inngående kjennskap til, men hørt om en del ganger før, og etter å ha hørt denne skiva er det tydelig at jeg burde få et bedre kjennskap til bandet, for dette var ikke så verst. Mye bra og hente her, men noe var mindre interessant også, jevnt over en bra skive, men dessverre ikke bra nok til å få mer enn...

Det er et adskillig skitnere og mer grovkornet Phazm som trer ut av de sydlanske sumper denne gangen. Lydbildet er langt mer nedstrippet og munnspillet som spilte en vesentlig rolle ved forrige korsvei glimrer med sitt fravær. I stedet har de økt dosen med skranglete black 'n roll betraktelig og stemningen er langt lumrere enn først antatt. Innimellom får jeg assossiasjoner til et sinnsykt og makabert show regissert av...

Strømmen av nye, og ikke minst dyktige metalband fra Finland synes ingen ende å ta og det er vanskelig å ikke la seg imponere. Winterborn har holdt det gående siden 2004 så helt ferske er de jo ikke og de har også en utgivelse på samvittigheten i forkant av ’Farewell to saints’. Jeg kan i farta ikke huske å ha hørt debuten så hvordan den nye står seg i...

Iron Savior ga ut sitt til da beste album “Battering ram” for tre år siden, en bragd de dessverre ikke helt klarer å matche denne gangen. Nå er absolutt ikke ’Megatropolis’ noe dårlig album om du måtte være fristet til å tro det. Låtmaterialet er jevnt over meget bra også denne gangen, men som helhet synes jeg det fungerte enda bedre sist. ’Megatropolis’ er nok hakket mer rett i...

Finske Dyecrest har sitt opphav ti år tilbake, men er bare kjent med dette navnet siden 2003 da de endret band navn fra Dyecast til Dyecrest, etter en navnedisputt med bandet Diecast. ’This is my World’ er bandets andre utgivelse, etter debuten med ’The Way Of Pain’ i 2004, les anmeldelse her. Det er det melodiøse som står i hovedfokus hos Dyecrest, med ganske rett frem meldodiøs metal fremført...