Most popular

Det skal innrømmes at min kjennskap til disse spanjolene er temmelig begrenset. Runic har et album på samvittigheten før ’Liar Flags’ og stilen de fremfører betegner de selv som en lett blanding av melodiøs death metal, pagan metal og viking metal. Etter noen gjennomhøringer kan jeg slå fast at den beskrivelsen slett ikke er dum. Ganske så bra låter det faktisk også. Brutalt, stemningsfullt og melodiøst på samme tid...

Jeg kan i farta ikke huske å ha vært innom Svenske Mind’s Eye før selv om de har tre album på samvittigheten i forkant av denne. ’A gentleman’s hurricane’ er etter hva jeg har skjønt et ganske ambisiøst konseptalbum som i tillegg til CD’en kommer med en fyldig booklet, et eget tegneseriehefte som visualiserer konseptet og en DVD. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å komme...

Jeg har aldri vært noen stor fan av King’s X det skal innrømmes, men bandet har utvilsomt en del ok utgivelser på samvittigheten. Denne gangen er gitarist og vokalist Ty Tabor ute på egen hånd med sitt tredje studioalbum, en utgivelse som ikke låter så veldig fjernt fra moderbandet med den forskjellen at han i solosammenheng gjør all vokalen selv. Tabor er en dyktig gitarist og også en habil...

På den forrige Frameshift skiva var det James La Brie som sto for vokalen, men denne gangen har han overlatt mikrofonen til en annen vokalstorhet, nemlig Sebastian Bach. Bach er en vokalist jeg alltid har hatt sansen for, men jeg foretrekker definitivt mannen i en annen setting enn i Frameshift. Han synger glimrende på ’An absence of empathy’ også men så lenge alskens irriterende effekter og støy ødelegger hele...

Greske Firewind med gitarvirtuos Gus G i spissen er her ute med sitt femte studioalbum. Forrige utgivelse fra denne gjengen gikk meg hus forbid, men ‘Forged by fire’ fra 2004 falt riktig godt i smak her i gården. Siden den gang har det vært en del endringer i besetningen, og blant annet har Apollo Papathanasio (ex-Majestetic, Time Requiem) tatt over vokaljobben og leverer varene på utmerket vis. Firewind anno...

Tyske Disbelief har vi vært innom tidligere her i redaksjonen, uten at de den gang etterlot seg noen uslettelige inntrykk. Nå er de altså aktuelle med sitt studioalbum nummer åtte, og det er death metal av mid-tempo slaget som gjelder. Enkelte partier låter nærmest doomaktig, mens gitarene til tider beveger seg i old school black metal land. Skiva er i og for seg velspilt og bandet gjør en god...

Michael Gill er en San Francisco basert pianist og låtskriver som her har fått med seg gjesteartister fra Californias musikkelite på sitt første soloalbum. Det er progressiv rock med elementer av blues og jazz det handler om der om lag halvparten av materialet er med vokal, mens resten er instrumentale saker. Skiva har en veldig retro atmosfære med åpenbare referanser til tidlig Genesis og Jethro Tull. Selv om dette...

Ride The Sky er det nye tilholdsstedet til Uli Kusch etter at han forlot Masterplan. Med seg har han fire karer som alle er velrenommerte musikere fra den svenske metalscenen. Sammen har de trommet sammen debutalbumet ’New Protection’ som forhåpentligvis skal bringe dem heder og ære. Musikken kan noe forenklet beskrives som en slags hybrid mellom powermetal og melodiøs hardrock, hvor kraftfulle trommer og gitarer bidrar til powermetal preget...

Denne russiske trioen har holdt på siden 1991 og det er rimelig å anta at de er ett av Russlands eldste og lengstlevende metalband. «Through Eternity» ble opprinnelig sluppet i 1997, men reutgis nå av underlabelen til Solitude Production. Jeg aner ikke hvor tro de har holdt seg mot originalutgivelsen, men det virker som de bare har trykket opp et nytt opplag, uten å legge til eller å trekke...

Sånn som dette ville det altså høres ut om Elvis var i live i dag og hadde syslet med mørk, gotisk hardrock. Vokalisten i Beloved Enemy er tydelig inspirert av Elvis og gjør sitt beste for å kopiere rockekongens særpreg men så kaller han seg jo Dead L-vis også. Hva mer kan man så si om dette verket da? Vel, jeg kan i grunnen beskrive hva jeg føler for...