Most popular

Artifact er et norsk industrielt/gotisk metal band fra Stavanger og er her med sitt debut-album. Musikken er for så vidt ikke så altfor verst, og det er mye kult og mange bra ideer som er ute og går her. Jeg kan med en gang innrømme at jeg ikke liker vokalen som er en sånn erketypisk gotisk, mørk og kjedelig vokal. Og det er klart at vokalen ødelegger helhetsinntrykket. Av...

Pur heavy metal er det som strømmer ut av høyttalerne når Godiva's debutskive surrer i cd-spilleren. Musikken er verken original eller nyskapende på noen måte, og riffene er velkjente og oppbrukte. Da er det vel bare å komme frem med slakterkniven tenker du? Neida! Disse sveitserne har klart å komme opp med et knippe meget gode metal låter som blir fremført med energi og innlevelse. Krydret med en produksjon...

Dream Theater har inspirert en rekke band etter at de ga ut sitt første album "When Dream and Day Unite" i 1989, og da skjønner du med en gang hvor dette bandet befinner seg i landskapet. Denne minner nemlig veldig om akkurat dette albumet musikalsk, uten at det er snakk om dårlig kopiering av noe slag, det hele er faktisk imponerende bra utført. Disse unge Italienerene kan umulig ha...

Italienske Symbolyc så dagens lys i 2003 og har tre demoutgivelser på samvittigheten før de nå er klare med debutalbumet ’Engraved flesh’. Mens stilen i begynnelsen var veldig thrash inspirert har bandet gradvis utviklet seg i en mer ekstrem retning og de fremstår i dag som et rendyrket death metal band. Det hersker vel ingen særlig tvil om at gutta har kastet blikket mot Øst-Europa når de har søkt...

Venturias musikk er etter eget utsagn en miks av metal, rene pop melodier, teknisk progrock og høy grad av virtuositet. Tja, den beskrivelsen er kanskje ikke så dum og det er ingen tvil om at det er bra saker som serveres her. Det høres definitivt ikke slik ut, men Venturia er faktisk Franske. Progressiv metal er vel ikke det man først og fremst forbinder med Frankrike og når bandets...

Polske Grimlord har vi vært innom før, nemlig debuten 'Blood Runneth Over' fra 2007. Nå er de ute med album nummer to, og det er forsatt smått teknisk og melodiøs heavy metal det dreier seg om. Ankepunktet sist var vokalen, og det er det forsatt. Ikke synger gitarist Barth Le Picard spesiellt bra, og engelsk kan han heller ikke. Synd egentlig, for musikken er til tider slettes ikke verst,...

«You're listening to a promotional copy from Nuclear Blast Records. Please visit our website for more information about the album».Vel, det hadde jeg strengt tatt fått med meg, men det er jo alltid greit å bli minnet på det, sånn innimellom. Jeg var ikke særlig begeistret for deres forrige album, men mon tro om ikke denne skiva er hakket vassere. Fotomodellene har tatt «You're listening to a promotional copy...

Tre år er gått siden denne brasilianske death metal maskinen sist leverte en fullengder, men nå er trioen tilbake med et brak med ti brutale death metal låter med samlet spilletid drøye timen. Det låter fortsatt umiskjennelig Krisiun av dette, men samtidig hører man fort at noe har endret seg og at bandet har utviklet seg. For det første er låtene mer varierte enn tidligere, både med tanke på...

Er dette det albumet som skal revitalisere et baktungt og idefattig Spock’s Beard? Når de nå slipper en selvtitulert fullengder ligger det et snev av forventing i lufta. Selvtitulerte album er kontroversielle og i mange tilfeller et briste eller bære for bandene som gir dem ut. Det er tydelig at SB ønsker å vise at de står stødig på egne ben og at Neal Morse ikke er savnet. Personlig...

Lord Belial er et band jeg ikke har hørt noe særlig på, før nå. Det nye albumet Revelation er ganske velgjort, og bandet blander sin melodiske black metal med en mørk atmosfære som faller veldig godt i smak. Jevnt over er det en del fete låter, hvor "Ancient Splendor", "Death Cult Era" og "Death as Solution" stikker seg ut som perlene. Jeg liker veldig godt vokalen på sistnevnte, som...