Most popular

Amoral er finske og har sin hovedbase i Helsingfors. ’Wound creations’ er bandets første offisielle utgivelse, til tross for at de har holdt det gående siden 1997. Amoral’s musikk kan beskrives som riff-orientert death metal med klare referanser til thrash. Musikken er teknisk nok til at det blir interessant, men ikke så teknisk fokusert at det blir slitsomt å høre på. Låtmaterialet er veldig jevnt og bra med fet...

Har hatt denne promoen temmelig lenge nå uten engang å gidde å ta av plasten på coveret. Et dønn kjedelig cover og ditto kjedelig tittel gjorde den til en støvsamler i hylla. En dag fikk jeg imidlertid et innfall at skiva måtte sjekkes, og uten noen form for forventninger kunne jeg konstantere at det var vellyd som strømmet ut av høyttalerne. Jeg vet minimalt om dette prosjektet men jeg...

Insicknia fra Danmark er faktisk ikke så aller verst, spesiellt med tanke på at de befinner seg i en sjanger som gjenntar seg selv gang på gang (på gang . . .). Det dreier seg selvfølgelig om en slags metal core, men med en del variasjon, noen fengende melodiøse partier, og ellers noe som kan minne om brutal trash/death. Det hele er tungt så det holder og full pinne...

Det er åpent for diskusjon om hvorvidt denne skiva burde anmeldes her eller ei, men trenden er at vi anmelder alt som kommer inn og da kommer ikke det skotske enmannsbandet til å bli unntaket som begrefter regelen. Ideen til dette prosjektet strekker seg faktisk så langt tilbake som 1996, men da lot det seg ikke gjennomføre pga for høye ambisjoner og teknologiske begrensninger. Rundt 2003 ble tråden plukket...

Mekong Delta er et band jeg faktisk aldri før har lånt øre til selv om deres historie strekker seg drøyt tjue år tilbake i tid. Jeg har bestandig forestilt meg at Mekong Delta er et thrashband, mulig de var det på tidligere utgivelser hva vet jeg men det er definitivt ikke noe rendyrket thrashband vi møter på ’Lurking fear’ det er sikkert. Vist hører jeg elementer av denne musikkformen...

Det er svært begrenset med informasjon jeg har klart å skrape sammen om Nonexistence, men så vidt jeg skjønner dreier dette seg om et enmannsprosjekt hvor en herremann ved navn Philip Santoll har gjort det aller meste selv. På coveret til denne promoen står det å lese at Nonexistence serverer kosmisk doom black metal hva nå enn det måtte være. Jo da, det er elementer av både black metal...

Denne første delen av 2-disc utgivelsen til den tyske monstrositeten The Ocean starter opp og holder ting på et bra tempo. Litt doom, litt trash, litt prog, litt core.. her er det et ganske godt utvalg å ta av for de fleste .Det flyter fort over fra lettere, episke bilder og over til mer nervøse, jazza innslag. Burst kan nevnes til sammenligning – hvis Burst hadde mer enn 20...

JADED HEART burde være et relativt kjent navn, i alle fall for dem som har sine musikalske preferanser innen den melodiøse hardrocken. Disse tyskerne har holdt koken siden 1990 og 'Helluva time' er bandets sjuende studioalbum. Skiva består av tolv låter som hvorav de fleste er spreke og catchy hardrocklåter, men den obligatoriske sukkersøte balladen er selvsagt også der i form av 'Without you'. Et par av låtene klarer...

Av og til dukker et opp skiver man blir tatt litt på senga av, ‘Metallic Tragedy’ er en slik skive. Nå skal det legges til at undertegnede har en forkjærlighet for denne typen musikk og da blir man lett revet med. Magic Kingdom kommer fra Belgia, et land man ikke er alt for ofte innom når man snakker om metal, og musikken beskrives som symfonisk power speed metal hvilket...

Dette er ikke metal. Ikke i det hele tatt. Det nærmeste CRIME IN STEREO kommer metal er fuzz gitar. De kaller seg selv for punk, men uheldigvis så døde punken for en god del år siden, så melodiøs alternativ rock får holde, kanskje post-hardcore. Det er noe ved denne musikken som tiltaler meg, kanskje jeg bare er sentimental, jeg kan ikke fordra metalcore, men melodiøs alternativ rock har jeg...