Most popular

Som du kanskje har resonert deg frem til allerede med bakgrunn i bandnavnet er dette ganske så brutale saker. I følge plateselskapet forsøker Watch Them Die å viske ut grensene mellom Bay area thrash, grindcore, punk og metal. Jeg velger å kalle det brutal death metal med klare thrash referanser. Det går stort sett unna i et helvetes tempo hele veien, men midt oppi all råskapen har de likevel...

Street Talk er svenske og stilmessig ligger de et eller annet sted mellom melodiøs hardrock og AOR. ’Destination’ er en samleskive hvor vi får servert det beste fra bandets tre studioskiver, samt to helt nye bonusspor. Skiva er velarrangert og hver for seg holder låtene bra standard men som alltid med denne typen musikk blir det for ensformig i lengden. ’Destination’ blir derfor en skive mest for diehard fansen....

Jeg må bare ærlig innrømme at de to skivene Paradox har sluppet etter combacket har gått meg hus forbi, men til gjengjeld ble ’Heresy’ skiva spilt sønder og sammen på gutterommet på tampen av åttitallet så helt ukjent med disse tyskerne er man jo ikke. Veldig langt bort fra uttrykket de hadde for tjue år siden har ikke Paradox beveget seg, og det er hovedsakelig den noe mer oppdaterte...

Legion of the Damned er på vei opp i stor fart, og de har klart å etablere navnet sitt ganske godt i sjangeren etter sin debutplate, Malevolent Rapture. Dette er ikke så rart da denne debuten er et utmerket thrash-inferno, og jeg overdriver ikke når jeg sier at plata er noe av det tøffeste som har kommet fra thrash-sjangeren siden 80-tallet. Derfor kan jeg trygt si at mine forventninger...

Jeg lot meg ikke nevneverdig imponere over debuten til disse italienerne, selv om de allerede den gang viste at de var mer enn kapable som musikere. Det er klar fremgang å spore denne gangen og det skyldes i all hovedsak at låtmaterialet er sterkere og det er mer struktur og fasong over arrangementene. Produksjonen er fortsatt ikke optimal, men dog bedre enn sist. Stilmessig er det progressiv metal som...

Dette nederlandske bandet er et helt nytt bekjentskap for meg til tross for at de har eksistert i ti år og har ett studioalbum på samvittigheten i forkant av denne. Musikken til Ulysses ligger et sted i grenseland mellom progressive rock og progressive metal, ikke av det aller mest tekniske slaget men snarere med fokus rettet mot stemninger og atmosfære. Vokalist Michael Hos noe særegne stemme gir musikken et...

Amerikanske Widows forrige studioalbum ‘On fire’ var en riktig så hyggelig overraskelse da den så dagens lys for et par år siden. Nå er oppfølgeren klar men dessverre klarer ikke bandet på noen måte å leve opp til forventningene. Nå er ’Nightlife’ riktignok ikke noe direkte dårlig album, men jeg savner energien som preget ’On fire’ og dessuten fremstår låtmaterialet denne gang som langt mer anonymt og uengasjerende. Mange...

Kunne det friste med litt energisk rock 'n' roll, med røtter i punk og hardcore? Da bør du ta notis av denne norske kvintetten som allerede har vært med på by:larm, blitt ukas urørt på NRK og har fått masse spilletid på NRK Petre. Machofaktoren er høy og testosteronnivået like så. De serverer ukompliserte låter med mye trøkk og giv, hvor iørefallendende «hooks» er en viktig bestanddel for bandet....

Kollega Myrstad skrøt i sine glansdager Hypocrisys foregående fullengder ’Virus’ opp i skyene. Fortjent nok må vite for den var en aldri så liten perle innen skandinavisk dødsmetall. Når jeg nå fire år senere sitter her med oppfølgeren er det to ting som slår meg, ventetiden har vært lang og det er lenge siden Myrstad hadde sine glansdager i redaksjonen. Nok om det, etter å ha smakt på denne...

Siden thrash metal bandet Anthrax oppstandelse i 1981 har det vært en del gjennomtrekk av band medlemmer. ”The greater of two evils” er en gjeninnspilling, eller en slags ”best of” om du vil, av deres gamle schlãgere gjort med dagens band sammensetning. Låtene er plukket gjennom avstemming av fansen selv, og skulle vel i så måte være det en ønsker et gjenhør av. Selv har jeg lite kjennskap til...