ALDAARON Nous reviendrons Immortels

Aldaaron holder til ved foten av de franske alpene, nærmere bestemt Grenoble, og bandet så dagens lys i 2004. Som du sikkert har skjønt ut fra kråketærne på coveret er det Black Metal det går i og det en særdeles melodiøs variant. Det er tydelig at de har ligget i hardtrening i de seks årene frem mot denne debuten og særlig trommeslageren må berømmes for sine ferdigheter. Riffene er i stor grad tremolobasert og vekker til live assossiasjoner til den svenske scenen (tenk Dark Funeral, Naglfar og Vinterriket), mens den generelle stemningen og lyden heller mot den norske scenen og især de som har litt folk-elementer i seg. (Eller er det bare det at bandet geografisk befinner seg et sted som minner om Norge og har omgivelser som har påvirket soundet deres?) Låtene er godt skrudd sammen og bandet har forstått viktigheten av dynamikk og rytmikk som musikalske virkemidler og blaster ikke konstant avgårde i 440. De fikser også å gå fra vrengpartier til akustisk klimpring på en naturlig måte, uten at det føles abrupt eller kunstig. Det er Ioldar (gtr/vox) som er ansvarlig for både musikk og lyrikk og han fortjener da følgelig litt ekstra skryt for komponistrollen. Det som trekker ned en god del er vokalen til samme person. Teknisk sett er det ingenting galt med fresingen hans, og jeg har da også hørt langt verre versjoner av denne type grim vokal, men den blir for veik i sin totale mangel av kraft og pondus. Det bedrer seg litt på sistesporet med en mer snerrende variant, men den endringen kommer i seneste laget. Totalt sett er dette solid gjennomført, men ikke særlig spennende og de hadde kommet enda bedre ut av det om de hadde tonet ned de melodiske tingene til fordel for en mer aggressiv tilnærming til riff og rytmer. Karakteren vippet mellom fem og seks, men i og med at denne neppe blir funnet frem igjen med det første sier det seg selv at det trekker ned.

Diskografi:
Nous reviendrons Immortels 2010
Des Légendes et Anciens Dieux (demo) 2007