ANGSTKRIEG Angstkrieg

Bak et totalt ukjent bandnavn finnes det forgreininger til overraskende kjente band, men mer enn det skal vi ikke fokusere på her. Bandet, som ble grunnlagt av Tristan i 1999, har vært av og på et utall ganger og hatt noe besetningsproblemer. Nå ser det ut til at ting har stabilisert seg og at gjengen har trua på det de driver med, noe denne egenfinansierte EP-en i 1000x kan stå som bevis for. Musikken er skrevet av gitaristen over en åtteårsperiode (fra 2000-08) og lyrikk er det i hovedsak vokalist Tristan som står for.

Det er kanskje litt vanskelig å se ut fra cover, men det er Black Metal vi snakker om her, dog ikke like depressiv og suicidal som bandnavnet hinter om. Tempoet er riktignok avmålt og trommingen er mer Rock enn Metal store deler av tiden, men noen kjappe avstikkere har de fått til. Lyden er grei nok, men det henger definitivt en eim av demo over produksjon og sound. De har likevel fått til et lydbilde hvor alt kommer klart og tydelig frem og man kan sågar høre at bassen ikke alltid ligger på grunntonen, men kjører litt fikse løp her og der.

Den kjipe delen av produktet er dessverre musikken. Her er det vanskelig å beskrive alle aspektene uten at det ender opp med massiv slakt, så det blir en kortfattet kritikk. I hovedsak kan man si at det er fullstendig uforståelig at man i løpet av åtte år ikke har klart å samle sammen et sterkere fundament enn dette og da tenker jeg på gitarriffene. Vokalprestasjonen til Tristan er heller ikke det helt store. Den er flat og fullstendig blottet for den aggressive snerren som grim raspevokal bør ha. Det er langt flere ting som kunne blitt dissekert her, men vi stopper før det blir for stygt. Hovedproblemet er, uansett hvordan man vrir og vender på det, at «Angstkrieg» er dritkjedelig å lytte til.

Diskografi:
Angstkrieg (EP) 2010