AS EDEN BURNS The Grand Celestial Delusion

Det starter tøft og imponerende, med en heftig produksjon som følgesvenn til den eksplosive musikken. Begeistringen demmer litt opp når den hissige skrikevokalen entrer podiet, men utover i skiva endrer den karakter og blir langt mer iørefallende. Dødsrøsten derimot... den sitter som støpt fra første sekund og buldrer langt inn i vitale organer. Basisen deres er melodiøs dømetall og noe eget sound prater vi knappest om. De spriter formelen opp med litt neoklassiske soloer og melodier og den aggressive riffingen bærer også preg av en viss lekenhet. Låtene i seg selv er varierte og det er bra driv i dem, men bandet sliter med samme problem som utallige aktører innen genren; det høres ut som de baserer hele albumet på en «fasit-låt». Ellers er alle objektive kvaliteter på plass og med større variasjon og en mer sentral plass til gryntingen kunne dette blitt et meget bra album. Sjekk det gjerne ut og fokuser mindre på den avmålte karakteren. Den betyr jo til syvende og sist ingenting.

Diskografi:
The Grand Celestial Delusion 2008
Trace the Artery (EP) 2006