BLACK DIAMOND Mourning for me

Dream Theater har inspirert en rekke band etter at de ga ut sitt første album "When Dream and Day Unite" i 1989, og da skjønner du med en gang hvor dette bandet befinner seg i landskapet. Denne minner nemlig veldig om akkurat dette albumet musikalsk, uten at det er snakk om dårlig kopiering av noe slag, det hele er faktisk imponerende bra utført. Disse unge Italienerene kan umulig ha gjort mye annet enn å øve på sine respektive instrumenter de siste årene, de er samspillte så det holder, og kvaliteten holder seg hele albumet gjennom. Eneste ankepunktet er vokalen, den mannlige backing vokalen høres veldig amatørmessig ut, og som du sikkert skjønner er hovedvokalen av den fagre sorten, ikke at det gjør noe i utgangspunktet, til tider fungerer det, men det blir aldri helt overbevisende. En Ray Alder eller Russell Allen hadde nok gjort seg bedre, men slike finner man jo ikke på hvert gatehjørne. Uansett ett lovende selvfinasiert album, når ett større selskap kommer på banen kan dette bli meget bra. Musikken scorer høyt, men er som sagt usikker på vokalen og lander derfor på seks sterke stjerner.

Diskografi:
'Mourning for me' 2008
'Imprisoned Dreams' demo 2006