BURZUM Belus

Burzum har alltid dreid seg om usaklig mengder repetisjon og «Belus» er i så måte intet unntak. Plata var overraskende frisk og vital de første lyttingene, men interessen dabbet litt av etterhvert. Det kommer nok av mangel på dybde i materialet og Vargs Vikernes' alltid like simplistiske gitarriff. Noen plasser funker det utmerket og man legger nesten ikke merke til at det er samme riffet som repeteres i gode seks minutter («Belus' død»), mens andre plasser viker den hypnotiske effekten for rastløshet og irritasjon («Belus' tilbakekomst). Begge disse sporene baseres seg i stor grad på ettmotivsbevegelsen, men gir vidt forskjellig effekt på lytteren. Tempoet blir aldri overilt og man hører fort at dette er gudfaren til undersjangrene atmosfærisk og depressiv black metal. I «Sverddans» tar han dog et lite krumspring innom mer Thrasha rytmer og akkurat dette sporet bryter ganske radikalt med resten av det musikalske innholdet. Det noteres likevel pluss i boken for jevnhet i låtmaterialet, som overraskende nok er hentet fra vidt forskjellige tidsepoker i Vikernes' virke som riffmaker. Vokalen er kanskje det momentet som har endret seg mest og han har mistet noe av sin særegne vrælete skrikevokal. Stemmen passer dog fint sammen med musikken, så da gjør det egentlig ingenting at han fremstår som mer ordinær på det vokale plan. Et bra albumet å vende tilbake med, men det kan bli bedre enn dette.

Diskografi:
Belus 2010
Hliðskjálf 1999
Dauði Baldrs 1997
Filosofem 1996
Hvis lyset tar oss 1994
Det som engang var 1993
Aske (EP) 1993
Burzum 1992